Den som har kjøpt billetter til lederstriden mellom Giske og Støre, må kreve pengene tilbake

Giske har overvurdert sin egen styrke.

DEN GANG DA: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Trond Giske i Vandrehallen etter fremleggelsen av statsbudsjettet 2018, da Giske ennå var nestleder og Ap's finanspolitiske talsperson. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
DEN GANG DA: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Trond Giske i Vandrehallen etter fremleggelsen av statsbudsjettet 2018, da Giske ennå var nestleder og Ap's finanspolitiske talsperson. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Arbeiderpartiet er ikke ukjent med lederstrid. Det har vært Gro Harlem Brundtland mot gutta, det har vært Jens Stoltenberg mot Thorbjørn Jagland. Giske mot Støre er ikke en av disse. Dette er ikke en kamp mellom likemenn. Det kan være greit å justere bildet allerede nå, om ikke annet for å skru ned forventningene. De som hadde kjøpt seg billetter til lederstriden mellom Giske og Støre, bør snarest kreve pengene tilbake.

Vi har lett for å tenke slik om maktkamp i Ap, men hvis det ikke er en lederstrid - hva er det da?

I løpet av helga har det vært et bikkjeslagsmål i spalter og sosiale medier om den seks sekunder lange dansevideoen fra Bar Vulkan i Oslo. Hva var det vi egentlig så? En slesk fyr som minnet oss om bruddene på Arbeiderpartiets retningslinjer for seksuell trakassering, eller helt tilforlatelig gubbedans over ung kvinne med rare håndbevegelser? Verden kommer aldri til å bli enig.

GISKE-VIDEO: Dette er den mye omtalte videosnutten som i løpet av kort tid har snudd livet til tidligere Ap-nestleder Trond Giske på hodet. Reporter: Madeleine Liereng. Video: André Børke / Dagbladet Vis mer

Hvis vi analyserer etterspillet maktpolitisk, er konklusjonen likevel forbilledlig klar: Tilstrekkelig mange i Trøndelag Ap så en partiveteran framstå på en måte som gjorde at de mistet lysten til å kjempe for ham med nebb og klør. Å være i kategorien «Giskes våpendrager» har en politisk kostnad. Det er grenser for hvor mye du er villig til å ofre for å stå last og brast.

Det tydeligste eksempelet på at det brast, fikk vi i dag tidlig. Jorodd Asphjell, leder for nominasjonskomiteen i Trondheim, Giskes tidligere høyt erklærte støttespiller, var ikke til å rikke på NRKs «Politisk kvarter». Selv om statskanalen nettopp hadde kjørt toppsak på at jentene som hadde laget dansevideoen på Bar Vulkan følte seg brukt i politisk øyemed, og selv om intervjueren grillet ham om det samme, vek ikke Asphjell fra konklusjonen: Ved å stille seg i en slik situasjon hadde Giske utvist dårlig dømmekraft, og dermed var det ikke mulig å innstille ham som styremedlem i Trøndelag Ap.

Asphjell hadde all mulighet til å gjøre opprør og hive seg på nyhetssaken om jentene, men lot det være. Trøndelag Ap holdt ikke lenger sin beskyttende hånd rundt Giske - han var blitt for varm. En av Giskes viktigste maktbaser slapp dermed taket.

Uten den har Trond Giske faretruende lite igjen å lene seg på. Nettverket til Giske er spunnet gjennom en mannsalder i politikken, men siden EU-striden har den vært bygget mindre på sak og mer på relasjoner og utsikter til makt. Når mannen på toppen faller, rakner et slikt nettverk raskere enn et som er bygget på sak.

Giske så kanskje ikke dette helt tydelig, og feilberegnet. Da Jonas Gahr Støre før helga gikk ut og slo hånda av sin tidligere nestleder ved å si at videoen var et uttrykk for dårlig dømmekraft, og i lys av forhistorien «nok til at den nødvendige tilliten ikke er der for å få et viktig verv», kontret Giske med en rein utfordring. På spørsmål fra TV2 om han hadde tillit til Støre, svarte han: «Han er leder av Arbeiderpartiet og velges av landsmøtet. Vi har den lederen vi har til vi har en ny.»

MISTET STØTTE: Dagbladets politiske kommentator Geir Ramnefjell mener Trond Giske stiller alt for svakt til en eventuell krig med Jonas Gahr Støre. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

Giske er en dreven maktpolitiker. Kanskje litt for dreven. Etter at han først beklaget i Dagsrevyen da de første metoo-anklagene dukket opp forrige vinter, har han jobbet systematisk med å bestride påstander mot ham og å etablere en ny plattform.

Han har vært en angrende synder, med dårlig tid. Det tar seg dårlig ut. I det siste har hatt skrudd opp tempoet, og gått på trynet. På kort tid har han gjort tre feilvurderinger: Feil nummer én var da han for drøye to uker siden gjorde sitt beste for å framstille ledelsens konklusjon i varslersakene mot ham, der ingenting nytt egentlig ble sagt, som en invitasjon til å søke nye verv. Feil nummer to var å forsøke å kjempe seg til et tillitsverv i Trøndelag til tross for sterke protester. Den siste, og mest klønete, var utfordringen han rettet mot Støre.

Det har han også innsett selv, for i dag serverte han en slags unnskyldning: «I forbindelse med VGs feilaktige oppslag gikk det en kule varmt fra flere hold i spørsmålet om tillit», sier han til Dagbladet - og åpner dermed for å inkludere Støres uttalelse i sin egen beklagelse. Fascinerende.

Giske gir seg ikke, men har overvurdert sin styrke. Mot en Støre som tidvis har stått relativt svakt i partiet, har han dessuten undervurdert et viktig element: En tydelig og bestemt håndtering av Giske-saken er nettopp det mange har savnet fra Støre. Når den kommer, styrker det ham. Partiorganisasjonen vil at Støre skal vinne. Det er et dårlig utgangspunkt for Giske - som igjen har rast langt nedover på stigespillet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.