NY ORDNING: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har lagt fram forslag til ny pensjonsavtale i offentlig sektor. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
NY ORDNING: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har lagt fram forslag til ny pensjonsavtale i offentlig sektor. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Ny pensjonsavtale:

Den som har, skal få

Hva er det Hauglie mener renholderen skal omskolere seg til? Advokat? Lege? Politiker?

Meninger

Vi må alle jobbe lenger. Det var budskapet til arbeidsminister Anniken Hauglie da hun la frem forslaget til ny pensjonsavtale i offentlig sektor på Politisk Kvarter mandag 6. mars. Det er i tråd med den kjenningsmelodien vi har hørt lenge: Siden folk blir eldre, og de eldre blir flere, må vi alle jobbe lenger for at fremtidens pensjonssystem skal være bærekraftig.

Spaltist

Roman Linneberg Eliassen

er samfunnsøkonom, forfatter og styremedlem i Rethinking Economics Norge. Han er tilknyttet tankesmien Manifest.

Siste publiserte innlegg

«Hva med de som ikke klarer å jobbe lenge?», spurte programleder – helt betimelig. I forslaget er det nemlig disse «sliterne» som kommer dårligst ut – de som ikke klarer å jobbe til de er 67 år, som ofte blir uføre før den tid, og derfor har behov for en skikkelig tidligpensjonsordning for å få sikret sin alderdom med en god pensjon.

I henhold til den foreslåtte avtalen, kan man, hvis man må gå av ved 62 år, ende opp med 40-50 prosent av sluttlønnen i pensjon. Om man derimot står i jobben til man er over 70 år, kan man få godt over 100 prosent av sluttlønnen i pensjon.

Hauglie ser riktignok problemet med dette. Men hennes forslag til løsning er: Om man er i et yrke «hvor man tenker at dette kan bli krevende, så må man vurdere om man kanskje skal omskolere seg» – slik at man klarer å stå lenger i arbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva er det egentlig Hauglie sier her?

Andelen uføre i aldersgruppen 55-66 år er høyest i yrker som renholdere og lignende ufaglært arbeid. Renholdere må altså sørge for å omskolere seg. I 40-årene, «når man har 20-30 år igjen av yrkeskarrieren din og du merker at dette kan bli krevende» (Hauglie), bør renholderen vurdere å bli – ja, hva da? Advokat? Lege? Politiker?

En ting er at omskolering er urealistisk for mange. En arbeidstaker er ikke en klump modellerkitt som kan forme seg selv i det bilde hun til enhver tid måtte ønske.

Men viktigere er det at Hauglie her synes å legge ansvaret på den enkelte arbeidstaker for å sikre seg en god nok helse og enkelt nok arbeid til å kunne stå i jobb så lenge at hun ikke taper pensjon på det. Hun synes dermed å innrømme at reglene hun vil innføre, ikke er ment å sikre alderdommen til dem som trenger det mest!

Hvor er solidariteten i dette? Kan en slik individualisering av våre livsskjebner forsvares innenfor velferdsstatens prinsipper? Er ikke poenget at vi skal gjøre det bedre – og ikke verre – for dem som av forskjellige grunner kommer dårligst ut i samfunnet? Her virker det heller som fellesskapet svikter dem som trenger felleskapsløsningene mest.

Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli frarøvet det lille hun faktisk har.

Pensjonssystemet er allerede urettferdig slik det er i dag, og det blir enda mer urettferdig av dette forslaget. En person som jobber fra 22-62 år, får mye mindre i pensjon enn en som jobber fra 27-67 år, gitt samme lønn. Yrkesaktivitet i årene 62-67 belønnes altså mye høyere enn årene 22-27. Man belønnes for å begynne sent i arbeidslivet, gjerne etter å ha tatt høyere utdanning, og straffes for å begynne tidlig. Og nå skal økt pensjon til de friske og høyt utdannede sponses av kutt i pensjon til de med de hardeste yrkene, den laveste lønnen og den korteste levealderen. Er det rimelig?

Hauglie mener vi må gå bort fra tanken om at «skomakeren skal bli ved sin lest i 40 år». At skomakeren skal bli ved sin lest, betyr jo at man ikke skal legge seg bort i saker man ikke kan noe om. Kanskje Hauglie ikke burde formane folk til å omskolere seg for selv å løse problemene i et urettferdig pensjonssystem – men heller bli ved sin politikerlest og skape reformer som løser dem?