Den som ler sist ...

Denne uka ble det klart at en del av de 36797 elevene som avsluttet 12 års skolegang i vår, ikke kan lese. I hvert fall ikke mellom linjene.

Ironien ligger i at ironigenerasjonen ikke forsto en ironisk tekst av Kjartan Fløgstad. I teksten «Ikkje Amerika, men Amerika» foreslår Fløgstad en prøveordning der man stryker Sør-Amerika fra kartet i geografifaget i den videregående Oslo-skolen. Det er nemlig, ifølge Fløgstad, en uoverkommelig oppgave for ekte Oslo-ungdom å måtte holde rede både på Hoved-Amerika og en haug ubetydelige småstater og detaljer på det sørlige subkontinentet.

  • Man kan mene hva man vil om obligatorisk nynorskundervisning i Oslo-skolen, som er det Fløgstad egentlig skriver om. Men på tvers av alle språkgrenser må vi kunne enes om at Fløgstads tekst er et lærestykke i bruk av ironi.

Spørsmålet er om vi skal kunne forlange av 18-19-åringer med 12 års skolegang at de behersker slike språklige virkemidler.

Lederen for Elevorganisasjonen mener at det er oppgaven, ikke elevene, det er noe galt med når så mange misforstår. Men er det landet eller elevene det er noe galt med om mange i den videregående skolen ikke vet hva Surinam er? Skal det være slik at man justerer kunnskapskravene nedover etter økende kunnskapsmangel?

  • Læringssenteret, som har laget oppgavene, er på glid. De som ikke skjønte ironien, vil likevel få ståkarakter. Dette er feigt. Norsksensorene burde ikke legge seg flate for frustrerte elever og foreldre.

Ett poeng med å avholde eksamen og sette karakterer, er nettopp å skille mellom elever og kunnskapsnivå. Det er ikke en menneskerett å stå til eksamen.

Om ikke poenget med den nye skolen er å få alle igjennom, da. Slik at statistikken over folk med fullført videregående blir vakker - men ikke avspeiler reelle kunnskaper.

  • Med de kravene som i dag eksisterer for lærerutdanningen, risikerer vi at elevene som ikke forsto Fløgstad, kommer inn. Vi risikerer at de blir norsklærere for våre barn. For en ironi.