Den som sover synder ikke!

Fordommer og folks individuelle ubehag kan ikke rettferdiggjøre kriminalisering av mennesker i nød.

MINDREVERDIGHETSDISKURS: - Soveforbudet bidrar ytterligere til å styrke en allerede etablert og utbredt diskurs om romfolket som mindreverdige mennesker, skriver artikkelforfatterne. Foto: Henning Lillegård
MINDREVERDIGHETSDISKURS: - Soveforbudet bidrar ytterligere til å styrke en allerede etablert og utbredt diskurs om romfolket som mindreverdige mennesker, skriver artikkelforfatterne. Foto: Henning LillegårdVis mer

Fyll er bra, hevdet Ludvig Holbergs Erasmus Montanus. I henhold til Montanus’ logikk sovner man nemlig av fyll, og den som sover synder ikke. Eller? Onsdag 15. mai vedtok bystyret i Oslo et soveforbud. Men det er neppe grunn til å bekymre seg for å duppe av i parken. Vedtekten gjelder alle, men vil først og fremst ramme noen.

«Wherever this flag´s flown/we take care of our own» synger Bruce Springsteen. Det er mulig bystyrets flertall har hørt denne låta med hakk i plata, for i Oslo har det å hjelpe våre egne blitt et politisk mantra.

Det er symptomatisk å se hvordan politikerne benytter situasjonen til å drive en splitt-hersk politikk overfor utsatte grupper. Før vedtaket uttalte for eksempel Carl I. Hagen at han heller ville hjelpe norske narkomane enn tilreisende folk: «Selv om noen av de narkomane av og til overnatter ute, er det hele tiden et tilgjengelig tilbud. Det har aldri vært noe stort problem at rusavhengige sover ute i Oslo» sa Hagen. Problem for hvem? De narkomane selv synes kanskje ikke det er helt problemfritt å sove på gata.

På linje med romfolk og prostituerte opplever også norske narkomane å være til sjenanse i det offentlige rom (romfolk brukes her, som i samfunnet ellers, som en samlebetegnelse på romfolk, rumenere, bulgarere og andre tilreisende som ser litt mørke og fattige ut). Men forargelsen mot romfolket gjør nå norske narkomane til «verdige» trengende. Har Hagen glemt den politikken hans partifelle og tidligere byråd i Oslo, Margaret Eckbo, førte overfor Oslos narkomane på midten av 2000-tallet? Eckbo ville rydde de narkomane bort fra kvadraturen fordi de sjenerte handelsstanden. Vi husker også streken som ble malt på asfalten på «Plata» ved Oslo S, den som skulle sørge for å holde de narkomane i sjakk. «Hit, men ikke lenger!» var det klare budskapet i linja. En linje som for øvrig har forskjøvet seg fra et mer sosialpolitisk til et estetisk fokus.

Hagens utsagn minner pussig nok om retorikken til Anlov. P. Mathiesen , =Oslos redaktør. Mathiesen var raskt ute med å gi rom-magasinet Folk er Folk skylden for at det nå blir verre for de norske narkomane. Ironisk, ettersom =Oslo nettopp skulle være et talerør for sosialt utstøtte, fattige, rusmisbrukere og andre vanskeligstilte. Hagen og Mathiesen er altså enige i at det finnes et hierarki blant de nødstilte som må bevares, om enn med forskjellig utgangspunkt. Dette er den klassiske debatten om verdig/ikke verdig trengende om igjen.

Oslos nye soveforbud er for øvrig skremmende likt kriminaliseringen av hjemløse som nylig har skjedd i Budapest. Den absurde kriminaliseringen av fattige i Ungarns hovedstad har vakt sterke internasjonale reaksjoner. To av FNs rapportører mener kriminaliseringen strider med grunnleggende menneskerettigheter, og har presset på for at landet skal oppheve forbudet. Kriminaliseringen i Budapest er dessverre uttrykk for en generell tendens over store deler av kontinentet.

Heller ikke Oslos soveforbud har gått fri for kritikk. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo (NI) er den høringsinstansen som sterkest har understreket det menneskerettslige problematiske i denne saken under høringsrunden. Ifølge NI bryter vedtaket både med FNs konvensjon om politiske og sivile rettigheter, og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Human-Etisk Forbund, Kirkens Bymisjon, Juss-Buss, Rusavhengiges interesseorganisasjon, Foreningen for en human narkotikapolitikk, samt bydelene Bjerke, Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Grünerløkka, har alle stilt seg kritiske til soveforbudet.

Vold mot romfolk med døden til følge er økende på kontinentet (her mener vi romfolk som i romfolk). I Oslo vil bystyrets flertall ikke ta livet av romfolket, men bruke den velkjente torturmetoden søvnløshet for å drive dem ut av hovedstaden. Soveforbudet bidrar ytterligere til å styrke en allerede etablert og utbredt diskurs om denne gruppen som mindreverdige mennesker. Slik føyer Oslos politikk seg dessverre inn i en stadig sterkere europeisk strømning hvor menneskeverdet nedprioriteres, og hvor de som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen gjerne kan dyttes enda litt lenger ned. Myndighetene har en plikt (jamfør rasediskrimineringslovens artikkel 2) til å bekjempe trakassering også når denne rettes mot tilreisende uten norsk statsborgerskap.

Sangen «We take care of our own» av Springsteen handler for øvrig om å finne veien tilbake fra et landskap der hjerter er forvandlet til stein og gode intensjoner har tørket ut. Dersom romfolket er en lakmustest for det siviliserte samfunn, slik Václav Havel hevdet, er det grunn til bekymring. Vi bekymrer oss nå for hvorvidt Oslo - byen med det store hjertet - har fått et hjerte av stein eller lider av hjerteforkalkning, med påfølgende surstoffmangel til hjernen. Dersom denne diagnosen påvises må en livreddende operasjon til.

Selvsagt er det mange utfordringer knyttet til det voksende antall romfolk i hovedstaden, men fordommer og folks individuelle ubehag kan ikke rettferdiggjøre kriminalisering av mennesker i nød. Kritikken av kriminaliseringen må heller ikke bli et forsvar for tigging! Fattigmigrasjonen er et resultat av en internasjonal finanskrise. De reisende fattige betaler kanskje den dyreste prisen for finanselitens råflotte eskapader.

Tiltak for å hjelpe romfolk og andre fattige tilreisende må settes i stand både i Norge og resten av Europa under forutsetning av at solidariteten når fram. Som et privilegert land i Europas utkant bør Norge gå foran i kampen med å bekjempe internasjonal fattigdom og menneskehandel, og fremme sosiopolitiske løsninger som omfatter også de som ikke automatisk faller inn under den norske velferdsstaten. Situasjonen bør også stå som en advarsel mot å ytterligere slippe løs høyresidas bonanzaøkonomi her hjemme.

Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Følg oss på Twitter