JUBELJUNIORER: VITO anno 1953 sørget for fotballfeber i grunnlovsbygda.
&nbsp;<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">Foto: Tom Blohm</span>
JUBELJUNIORER: VITO anno 1953 sørget for fotballfeber i grunnlovsbygda.  Foto: Tom BlohmVis mer

Den søndagen Gud måtte vente

En liten historie fra 1953 da «hele bygda» dro fra gård og grunn.

Meninger

I forrige uke kom denne skribent med fullt overlegg til å skrive en tekst om de norske donaldistene. Ei dame mente teksten var nedtegnet i rus fra fleinsopp. En hovedfacemisbruker var sikker på det var drukket for mye portvin under skrivingen, en tredje ei kasse rødvin. Skribenten ble kalt humørløs, hjelpeløs, uten klasse og at det var på tide at jeg – som tjener penger på å skrive – gikk av med pensjon, NÅ.

Vel, som hjelpeløs fortsettes den skjendefulle omgang med alfabetet ved at vi tar våre tre faste lesere med tilbake til 1953. I den gamle postkasse lå det nemlig et stort brev som inneholdt ei falmet grønn mappe der det utenpå står skrevet med kulepenn, «VITO 1953». Mappa inneholder 19 maskinskrevne sider med alt om juniorlaget til fotballklubben VITO, jubelsesongen 1953, en sammensveiset gjeng som hadde spilt og trent sammen siden 1948.

Vito var en klubb slått sammen av Bøn FK og Eidsvold Idrætsforening, teksten skrevet av Leif Eriksen. Avsender, den gamle toppscorer Wiggo Pettersen. Han som puttet 29 mål da VITOs juniorer kom helt til NM-finalen på Bislett der de møtte sterke og tekniske Skeid. Finalen på en søndag, konfirmasjon i Råholt kirke ble utsatt fordi «hele bygda» skulle innover til byen for å heie på sambygdingene. Laget som hadde spilt 28 kamper der de hadde vunnet 25, tapt to, en uavgjort og målforskjellen 145-32.

15 000 så oppgjøret der de lokale nervene red heltene fra Eidsvoll, som tapte 6-2. Men, vi som vokste opp etter denne gode årgangen ble alltid målt opp mot dette gode juniorlaget, og vi maktet aldri å matche dem. I dag er det to gjenlevende fra VITOs gullår, Wiggo og Ragnar Klingenberg, begge er fortsatt de evige toppscorere for noen av oss.

For å beskrive stemningen, siteres Sportsmanden etter semifinalen 21. september 1953: I folkevrimmelsen utenfor Eidsvoll Stadion etter kampen løp en eldre dame på en bil som kom sakte kjørende, og falt overende. Sjåføren hoppet ut og spurte hvordan det hadde gått. VITO vant 2-0, svarte damen.