KONSERVATIVT: Det største problemer finnes i enkelte innvandrergrupper, særlig der det praktiseres en konservativ og streng forståelse av islam. Foto: NTB Scanpix
KONSERVATIVT: Det største problemer finnes i enkelte innvandrergrupper, særlig der det praktiseres en konservativ og streng forståelse av islam. Foto: NTB ScanpixVis mer

Den sosiale pisken som ødelegger liv

All ungdom har krav på respekt og personlig frihet. Religiøse dogmer, kulturelle tradisjoner eller sosiale normer kan ikke oppheve disse rettighetene. En ny rapport viser at mange ungdommer med innvandrerbakgrunn er utsatt for en sterk negativ kontroll av sine liv.

Kommentar

All ungdom - ja, alle mennesker - har behov for veiledning, normer og innsikt i samfunnets sosiale byggverk. I takt med urbanisering, sekularisering og sterkere vekt på enkeltmenneskets frihet, har vi i Norge bygd ned mye av den sosiale kontrollen. Det er f. eks. stor forskjell på hva ungdom i dag kan bestemme og gjøre enn hva som var akseptert for noen tiår siden. Ungdomsoppgjøret på 60- og 70-tallet var et vendepunkt.

Men ikke for alle. Ennå finnes kristne forsamlinger og miljøer som utøver sterk kontroll over sin flokk, f. eks. Jehovas Vitner, læstadianerne og Smiths Venner. Det samme gjelder en ikke-kristen nyskapning som scientologene. Disse miljøene er likevel etterlevninger, eller øyer, i et stort hav av nokså liberale normer og verdier.

Det største problemer finnes i enkelte innvandrergrupper, særlig der det praktiseres en konservativ og streng forståelse av islam. Det fremgår av Fafo-rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» som ble fremlagt onsdag. Bak rapporten står forskerne Jon Horgen Friberg og Mathilde Bjørnset, og den bygger på en omfattende kartlegging som har et særlig søkelys på innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka.

Det er ikke særlig overraskende at foreldregenerasjonen i disse gruppene formidler langt mer konservative holdninger til sine barn i spørsmål om kjønn, seksualitet og sosiale relasjoner enn den øvrige befolkningen. Nå vet vi mer om konsekvensene av dette. Et betydelig mindretall av ungdommene rapporterer om alvorlige foreldrerestriksjoner, bl.a. får de sjelden være sammen med venner eller omgås det motsatte kjønn. Blant jenter i 16 - 17-årsalderen med pakistansk bakgrunn oppgir nesten tre av ti at foreldrene ikke vil at de skal være sammen med gutter på fritida uten at voksne er tilstede.

Det bildet som tegnes opp viser at mange ungdommer i denne gruppen ikke får leve normale liv. Ifølge rapporten er konsekvensene for disse bl.a. mistrivsel, psykiske plager, dårlig selvtillit og lav deltakelse i fritidsaktiviteter. Når konfliktene ofte blir sterke, henger også det sammen med at foreldrene føler seg på gyngende grunn. I rapporten uttrykker de savn etter storfamilien og bekymring for familiesamhold og normer som forvitrer. Ifølge forsker Jon Horgen Friberg har de en følelse av å stå tomhendte i en truende verden, omgitt av normløshet når det gjelder seksualitet og rus. Noen foreldre mister dessuten sosial kontroll, bl.a. når det gjelder skolegang og kriminalitet.

Det vi står overfor er en reell konflikt mellom ulike former for verdier og sosial organisering, med store konsekvenser for unges frihet og selvbestemmelse. Rapporten etterlater ingen tvil om hvor hovedproblemet ligger:

«Graden av foreldrerestriksjoner er nært knyttet til foreldrenes kulturelle orientering og graden av religiøsitet. Jo mer foreldrene er opptatt av å bevare hjemlandets kultur, og jo mer religiøse foreldrene er, jo større sannsynlighet er det for at ungdommene opplever strenge foreldrerestriksjoner.»

Muslimske innvandrere fremstår som mest konservative, men også andre religiøse grupper er langt mer konservative i seksual- og moralspørsmål enn resten av befolkningen.

Denne motsetningen er viktig å få fram, men det er også viktig at verdikonflikten ikke sporer av vår evne til refleksjon og rasjonell handling. Rapporten peker direkte på betydelige problemer, men viser også at det pågår sosial endring i retning av mindre foreldrerestriksjon og mer liberal familiepraksis. Fremfor alt har negativ sosial kontroll i innvandrerbefolkningen gått fra å være et ikke-tema som tilhører privatsfæren, til å bli et av de mest sentrale spørsmålene i en omfattende integreringspolitikk.

De sentrale politiske virkemidlene omfatter bl.a. minoritetsrådgivere i skolene og ved fire utenriksstasjoner og ulike kompetanseteam som veileder i saker som gjelder æresrelatert vold, trusler, tvangsekteskap og ufrivillige opphold i utlandet. I tillegg finnes det en lang rekke tiltak som håndteres både av statlige etater og frivillige organisasjoner, og regjeringens handlingsplan forutsetter forsterket innsats. Lovverket på området er etterhvert betydelig utvidet når det gjelder ekteskap, innvandring, barnevern, krisesentre og straffbare handlinger.

Kampen mot religiøs og kulturell tvang og kontroll er ikke noe som kan vinnes over natta. Gjennom lovverket kan vi regulere uønskede handlinger, men ikke holdninger. Det er også spørsmål om hvor invaderende staten skal være i forhold til privatsfæren. Sammenliknet med de fleste andre land i verden har den norske staten svært høye ambisjoner når det gjelder å regulere sosialt liv - langt inn i den innerste private sfæren. Fafo-rapporten peker på hvordan staten og sosiale forventninger preger hele livsløpet fram mot voksen alder. Enda sterkere offentlig regulering kan raskt berøre alternative verdier og livsformer, ikke bare de som er religiøst fundert. En velmenende sosial kontroll kan også utvikle seg negativt.

Det skal ikke være noen sovepute når det gjelder utfordringene som gjelder deler av innvandrerungdommen. Vi må ha et relevant lovverk, offentlige tiltak som virker og vektlegge normer som forsvarer personlig frihet og valg. Samtidig må ikke dette bare bli en alternativ form for sosial kontroll. Det er like viktig å bekjempe rasisme og bygge et samfunn basert på tillit og inkludering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.