Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den steinhellige byen

Byens egne innbyggere rømmer nå Jerusalem. Der spytt og steiner suser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg og sykkelen sliter oss oppover den knallharde bakken mot det sagnomsuste Oljeberget. Et titall meter foran meg ser jeg tre palestinske gutter stå i grøftekanten. De studerer meg nøye, og det lyser i øynene på 8-9-åringene. «En jøde, en jøde,» hører jeg dem si med stor entusiasme. Lynraskt grabber de steiner fra bakken. De er klare til kast. Jeg tar ut mine siste krefter og sykler som besatt.

- Hva er dette? Jeg er ikke jøde, roper jeg og bråbremser centimeter foran den høyeste av dem.

Den ene guttungen blir så paff at to steiner faller ut av hendene hans. Munnen er åpen.

- Slutt med den idiotiske steinkastingen. Jeg orker ikke mer, sier jeg med skjelvende stemme. Hytter med neven og sykler videre i fullt raseri. Hva i all verden er det med denne byen?

BARE DAGER TIDLIGERE

kjører jeg og ei venninne gjennom det ultraortodokse området i Jerusalem. Dunk, sier det. En stein dundrer i bildøra. Flere steiner suser over panseret. Spytt og søppel er også på vei. Utenfor bilen hopper voksne menn med illsinte ansikter, svarte klær, hatter, skjegg og krøllefletter hengende nedover kinnene. Voksne menn kaster stein på oss. Hvorfor? Fordi det er forbudt å kjøre bil på sabbaten, ifølge deres strenge tro. Så da, så.

De siste tre lørdagene har de svartkledde ultraortodokse jødene terrorisert bilistene som passerer Bar Ilan-gata i Jerusalem. Seinest lørdag ble sju av dem arrestert for å sette folks liv i fare med sin stein-, søppel- og eggekasting og spytting. Til og med en israelsk politimann ble skadd da en stein traff ham i hodet.

FÅ UKER FØR DETTE IGJEN

hører jeg om en amerikansk FN-arbeider som bor like borti gata mi. Hun orker ikke mer og flytter ut av byen fordi de ultraortodokse jødene i nabolaget har ødelagt Jerusalem-livet hennes. Utallige ganger er hjulene på FN-bilen hennes blitt skåret opp og vindusrutene knust. Spyttklyser i ansiktet var også en vanlig hilsen fra våre svartkledde naboer. Hvorfor? FN er ikke en populær organisasjon i Israel. Spesielt ikke blant de ultraortodokse. Så da, så.

JERUSALEM. DEN HELLIGE BY,

hvor toleransen og nestekjærligheten blomstrer. Hvor muslimer, kristne og jøder bor, besøker og ærer historiske steder som Golgata, Klagemuren og Klippedomen. Hvor du kan kjenne historiens sus i de mange tusen år gamle steinbelagte gatene og bygningene.

Gudene må vri seg i fortvilelse. Stadig flere israelere har fått nok av steinkasting, sure miner og intoleranse. De rømmer den vakre byen til fordel for mer avslappede steder som Tel Aviv. Og hvem flytter inn? De ultraortodokse jødene.

Blir det kastet en stein i religionens navn én gang til, er jeg redd jeg ikke vil klare å vende det andre kinnet til.