FÅR KUTT: Velkjente og etablerte aktører som Juss-Buss, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), NOAS og Gatejuristen rammes av kutt i statsbudsjettet. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB Scanpix
FÅR KUTT: Velkjente og etablerte aktører som Juss-Buss, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), NOAS og Gatejuristen rammes av kutt i statsbudsjettet. Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Statsbudsjettet

Den sterkestes rett skal ikke alltid vinne

For de mest ressurssvake vil avstanden mellom å ha rett og å få rett bli større.

Meninger

Regjeringen vil kutte støtten til rettshjelpstiltak med nesten en tredel. Det betyr at færre vanskeligstilte vil få hjelpen de har krav på, og de mest kostnadseffektive ordningene blir avstumpet.

I forslaget til statsbudsjett går regjeringen inn for å kutte tilskuddene til såkalte «spesielle rettshjelpstiltak» med 15 millioner kroner. Dette er organisasjoner som tilbyr fri rettshjelp til de vanskeligstilte i samfunnet som ikke har mulighet til å kjøpe juridiske tjenester. De som berøres er blant andre velkjente og etablerte aktører som Juss-Buss, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), NOAS og Gatejuristen.

Adele Matheson Mestad Vis mer

Et kutt på 15 millioner på statsbudsjettet er en bitte liten sum. Forholdsmessig utgjør dette beløpet likevel nesten en tredel av deres samlede tilskudd. Kuttene vil få vesentlig betydning for brukerne og deres mulighet til å få oppfylt helt grunnleggende rettigheter. Tak over hodet. Helsehjelp. Sosial trygghet.

Kristian Reinert Haugeland Nilsen Vis mer

Tiltakene drives i stor grad på frivillig basis. Saksbehandlerne hos Gatejuristen er gjerne advokater med annet arbeid som jobber gratis med å hjelpe personer som aldri ville hatt råd til å sette bena i en advokatlobby. Juss-Buss og JURK er besatt med jusstudenter som jobber fulltid og hjelper folk med knuste drømmer og samtidig knuser fordommer om at juristspirer mangler idealisme. Pengestøtten gjør det mulig å sikre effektiv organisering, og det er ikke mange kroner som skal til.

Med et tilskudd på cirka 4, 7 millioner kroner i 2016 fikk for eksempel Juss-Buss behandlet 6042 enkeltsaker. Skulle staten betalt en privatpraktiserende advokat for å gi råd etter rettshjelpsloven, koster det 1020 kroner i timen. Målt etter effekt, krone for krone, er det uforståelig at regjeringen foreslår å kutte støtten til rettshjelpstiltakene.

Dagen før budsjettet ble lagt fram fikk JURK årets jentepris for sitt arbeid med kvinners rettigheter. Juryen framhevet organisasjonens arbeid med voldtekt som samfunnsproblem, og innsatsen for kvinner med minoritetsbakgrunn. Det er merkelig ublå – og ublu politikk – ikke å sikre tilstrekkelig støtte til denne type frivillighet. Det foreslåtte kuttet vil i verste konsekvens lede til nedleggelse av Gatas Økonom og Barnas Jurist, som gir økonomisk hjelp til vanskeligstilte og sikrer gjennomføring av barns rettigheter.

Staten har i en viss utstrekning menneskerettslig plikt til å tilby fri rettshjelp til borgerne dersom det er nødvendig for å sikre adgang til domstolene. Ved å gi tilskudd til rettshjelpstiltakene ivaretar staten en betydelig del av sitt ansvar. I en tid hvor Regjeringen utformer en asylpolitikk som tøyer statens menneskerettslige handlingsrom, er vi avhengige av at en organisasjon som NOAS kan fortsette sitt arbeid med å sikre rettshjelp til asylsøkere.

Når pengene kuttes, vil trykket kunne øke på mer kostbare rettshjelpsordninger, som også er finansiert av staten. For de mest ressurssvake vil avstanden mellom å ha rett og å få rett bli større. Et grunnleggende poeng med rettsstaten er at den sterkestes rett ikke alltid skal vinne. For å få til det, trenger vi at rettshjelpsordningene får robuste rammevilkår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook