Den sterkestes rett

Det er ikke uten grunn at bare en håndfull diskrimineringssaker har nådd rettssalene.

VANSKELIG PROSESS: Norge er verdenskjent for sine likestillings- og diskrimineringslovgivning. Men hva skjer når man faktisk har blitt utsatt for diskriminering? Illustrasjonsfoto: Damien Meyer / AFP / NTB Scanpix
VANSKELIG PROSESS: Norge er verdenskjent for sine likestillings- og diskrimineringslovgivning. Men hva skjer når man faktisk har blitt utsatt for diskriminering? Illustrasjonsfoto: Damien Meyer / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Se for deg følgende: Du søker en jobb, men får den ikke. Du er åpenbart den best kvalifiserte, men fordi du er gravid, eller for gammel, fordi du sitter i rullestol eller fordi du har utenlandskklingende navn får du ikke jobben. Da har du mest sannsynlig blitt diskriminert.

Du klager inn diskrimineringen, og det blir slått fast at ja, du ble diskriminert. Synd for deg. Jobben får du ikke, den har jo en annen person fått. Du får ikke så mye som en knapp eller et glansbilde med mindre arbeidsgiver finner det for godt selv. Arbeidsgiveren kan faktisk bare legge papiret i skuffen og fortsette som før. Vil du ha oppreisning, må du ta saken din på nytt gjennom rettssystemet. Det kan bli dyrt.

ARTIKKELFORFATTER:  Ane Lindholt, statsviter og skribent på maddam.no
ARTIKKELFORFATTER: Ane Lindholt, statsviter og skribent på maddam.no Vis mer

Likestillingsutvalget foreslo i 2011 at apparatet for håndheving av diskrimineringssaker skulle bli mindre klasseskjevt ved at nemnda skulle få myndighet til å fastsette oppreisning i diskrimineringssaker. I sin behandling av forslaget valgte regjeringen ikke å gå for forslaget, men å beholde dagens system der nemnda gir deg et papir i hånda og oppreisning bare kan tilkjennes av domstol.

Saksgangen hos ombudet og nemnda er et lavterskeltilbud der man får hjelp, veiledning og råd når en diskrimineringssak skal behandles. Dessuten er det gratis, slik at du ikke risikerer å måtte betale hundretusener i saksomkostninger dersom saken ikke fører fram. I det ordinære rettssystemet risikerer man derimot å bruke uhorvelig mye tid og penger på en saksgang man ikke vet hvordan ender. For å ta sin sak til en norsk rettssak må man være ressurssterk og gjerne ha et sterkt forbund i ryggen. Det er ikke uten grunn at bare en håndfull diskrimineringssaker har nådd rettssalene.

Lovene har blitt bedre og flere med åra- men håndhevingsapparatet står på stedet hvil. Dette norske systemet har blitt kalt en Rolls-Royce med folkevognmotor. Hva skal man med superlover om de ikke kan håndheves på en effektiv måte?

Du trenger ikke være klasseteoretiker for å se at det norske håndhevingsapparatet er så skjevt at bare en marginal elite kan få tilkjent oppreisning. Norske myndigheter må være tydelige på at det å diskriminere skal få konsekvenser. Vernet mot diskriminering skal være effektivt, ha en preventiv virkning og stå i et rimelig forhold til det lidte tap. Du skal ikke gå glipp av en jobb fordi du for eksempel er gravid. Arbeidsgiveren skal ikke tørre å ta sjansen.

Følg oss på Twitter

En lengre versjon av innlegget er publisert på maddam.no

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer