HYSTERI: Myndighetene har overdrevet faren ved askeskyen, sier flykaptein Per Gunnar Stensvaag.Foto: Ørjan F. Ellingvag
HYSTERI: Myndighetene har overdrevet faren ved askeskyen, sier flykaptein Per Gunnar Stensvaag.Foto: Ørjan F. EllingvagVis mer

Den store askebløffen

Enda et tilfelle hvor det blir ropt «ulv» uten grunn.

|||I 1938 SKREMTE Orson Wells millioner av lyttere med sin radioversjon av «Klodenes kamp». Folk trodde virkelig marsboere invaderte jorda. Regien har vært like effektfull i vårens teater hvor små, grønne menn er erstattet av aske. Overskrifter som «dødsskyen» og «Hele Norge vil dekkes av aske» har preget tabloidene. Verre er det at en liten vulkan stengte luftrommet til en hel verdensdel.
Som andre naturfenomener er vulkaner noe luftfarten må ha stor respekt for. Ingen liv har gått tapt, men det har vært noen svært alvorlige vulkanrelaterte hendelser.

På 80-tallet var det to dramatiske episoder med midlertidig stans på alle motorer. Akkurat som luftfart krever gode værmeldinger, er det derfor nødvendig med et varslingssystem for vulkansk aktivitet. Men i alle kjente hendelser har imidlertid flyene vært inni, eller i umiddelbar nærhet av selve vulkanspruten.
Riktignok har fly blitt pepret av relativt store objekter tidligere også. Slik en tordensky kan spytte opp hagl med nedslagsfelt på utsida, kan vulkaner gjøre det samme med størknet materie. Men tyngdekraften burde tilsi at vulkanen er irrelevant gitt vår avstand fra Island. De som ut fra egen dømmekraft mente det var trygt å fly, ble møtt med forklaringer om partikler som ingen måler kunne registrere, og de var heller synlige for det blotte øye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

APROPOS PARTIKLER. I lufta vrimler de fra ymse kilder, ørkensand og havsalt virvles opp av stormer. Pollen og forvitringsstøv, fra industri, jordbruk, transportmidler, skogbranner og aktive vulkaner, er alle bidragsytere i en sandblåsingsprosess på skrog og slitasje på motorer. Vedlikeholdssystemer tar tilbørlig høyde for denne effekten som påskynder luftfartøyenes aldringsprosess. Så hva gjør Eyjafjallajökull spesiell?

Partiklene i den såkalte askeskyen har et smeltepunkt som er lavere enn jetmotorenes indre temperatur, men hva har vel ikke det? Ta asfaltstøv som florerer ved inn- og utflygingstraseene ved storbyene. Ingen stilte heller spørsmål ved flysikkerheten rundt Hammerfest da Snøhvitanlegget spredte aske og sot over byen. Det er det heller ingen grunn til, så lenge skitten blåses ut like fort som den kommer inn. Først ved en tetthet som i den virkelige askeskyen rundt vulkanen at det blir farlig. Det som eventuelt ellers måtte sette seg fast, ivaretas gjennom vedlikeholdet.

Er historiene som verserer en bekreftelse på en overhengende fare, eller bare symptomer på et hysteri? Sansene er ekstra skjerpet i disse tider, og sjansen for å se spøkelser ved høylys dag er tilsvarende store. «Bevisene» har da også blitt dementert, eller så har de forsvunnet fra mediebildet.

EN SØKEN ETTER å eliminere helt perifer risiko, kan virke mot sin hensikt. At en fantomsky stoppet livreddende ambulansefly er et grelt eksempel i så måte. Det er paradoksalt at luftfarten, som har et himmelhøyt sikkerhetsnivå, skal lide for dette. Hadde man tenkt slik om biltrafikken, ville veiene blitt tomme.
Vi har alle respekt for autoriteter, og myndighetene i de involverte land har respekt for hverandre gjennom internasjonale konvensjoner. Få opponerer av frykt for å bli stemplet som useriøse hva gjelder flysikkerhet. Hvem er så den egentlige autoritet i askesaken? Er det en datamaskin i England? I et moderne mediesamfunn synes enhver potensiell krise å bli hauset opp. Askesaken er enda et tilfelle hvor det blir ropt «ulv» uten grunn.

Myndighetene bør erkjenne at kriteriene for stenging var gale. Vi kan ikke risikere at respekten er borte den dagen ropene er reelle.