FØRSTEDAMA;  Anne Aasheim var Dagbladets første kvinnelige sjefredaktør.



Foto: Agnete Brun / Dagbladet
FØRSTEDAMA; Anne Aasheim var Dagbladets første kvinnelige sjefredaktør. Foto: Agnete Brun / DagbladetVis mer

Den store entusiasten

Anne Aasheim var en entusiast uten like.

Kommentar

Nyheten om Anne Aasheims død var ikke uventet. For bare noen uker siden tok hun tak i et siste tabu i et intervju med VG. Skammen over å dø av en sykdom, lungekreft, som i manges øyne er selvpåført.

Intervjuet var gjenkjennelig Anne. Åpent, ærlig, humoristisk, trygg på seg selv, uten føleri eller selvmedlidenhet. Skam ville hun ikke bruke tid på, aller minst i den siste tida. Etter hennes død onsdag morgen har det strømmet på med vitnesbyrd om hvilken strålende sjef hun var; morsom, varm, inspirerende. Det er fine ord, riktige ord, som jeg kan skrive under på og tilføye enda flere, men det slår meg at her har en formidabel leder i norsk medie- og kulturliv gått bort, og hennes meritter blir omtalt i bisetninger.

Anne Aasheim var en førstedame. Hun var første kvinnelige sjef i flere sentrale posisjoner i NRK, til sist i landets største redaksjon, NRKs nyhetsavdeling, før hun ble første kvinnelige sjefredaktør i Dagbladet og så direktør for Kulturrådet. Det er en CV få i dette feltet har maken til, mann eller kvinne.

Det mest bemerkelsesverdige med Anne Aasheims karriere, var hennes uvanlige evne til omstilling i et medielandskap som krever en endringsvilje de færreste takler med særlig entusiasme. La oss innrømme det, vi elsker ikke forandring og usikkerhet. Anne Aasheim var en smittende entusiast som ledet de fryktsomme og roet de opphissete. Ingen har nedbemannet og omorganisert i så stor grad uten en eneste konflikt. Det taler henne faktisk til ære. I vonde tider hjelper godt lederskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anne Aasheim var en ukuelig endringsentusiast som fikk folk med seg. Noen endringer i Dagbladet var mindre heldige og er reversert. Andre står seg, som å vektlegge kommentarer, analyser og mer kulturstoff. Markedet traff Anne Aasheim midt i fleisen i Dagbladet. Som nummer to avis ble vi rammet først og hardest. I ettertid er det lettere å se at det var kortsiktige krefter som krevde det umulige av sjefen og hadde en annen agenda enn den journalistiske. Det tror jeg hun så, om ikke alle var like rause.

Så kanskje er det riktig å trekke fram Anne Aasheims entusiastiske lederstil og alle hennes personlige egenskaper likevel. Det var en del av hennes voldsomme endringsvilje, som ga seg både små og store utslag. Hun likte ikke kaffen i Dagbladet. Et par dager seinere hadde vi nye kaffemaskiner. Hun gadd ikke ergre seg over bagateller. Hun likte alt som hadde fart; motorsager og motorsykler. Hun var oppvokst i et kristent miljø og aktiv i Unge Høyre, men villig til å gå videre uten stort drama. Hun tok inn minoriteter i NRK på en måte som fortsatt følges. Hun var den første kvinne i så mange posisjoner, men også et forbilde for homofile.

Hun var en som gjorde jobben sin mens hun var her med omtanke og entusiasme. Det er mange glade for.     

Lik Dagbladet Meninger på Facebook