Den store forvirringen og det lille plagget

Pønkerne var barn av sin tid - niqabiene barn av vår. Den eneste egentlige forskjellen er at vi kan late som om niqabiene ikke egentlig er norske.

RIKTIG REKKEFØLGE:  Skal pønkeren ut i praksis, være det seg skole, sykehus eller kirke, må studenten bli møtt i en samtale hvor premissene for praksisen forklares. Forståelsen for profesjonsetikken blir dermed sikret innen utdannelsen, ikke satt som premiss, skriver Keller. Foto: Mohammed Abed / AFP / NTB Scanpix
RIKTIG REKKEFØLGE: Skal pønkeren ut i praksis, være det seg skole, sykehus eller kirke, må studenten bli møtt i en samtale hvor premissene for praksisen forklares. Forståelsen for profesjonsetikken blir dermed sikret innen utdannelsen, ikke satt som premiss, skriver Keller. Foto: Mohammed Abed / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Denne høsten har det stormet rundt niqaben ved norske universiteter og høyskoler. Flere institusjoner har lagt ned forbud mot bruken av plagget i klasserommet, og dermed nektet studenter adgang til høyere utdanning.

Følgene har vært et offentlig ordskifte rundt hvordan vi skal møte niqab-brukere. Flere har tatt til orde for en felles policy på feltet, men for øvrig råder vill vest i universitets- og høgskolesektoren i Norge.

Opp igjennom de siste årene har det blitt sagt mye bra og viktig om niqaben i det norske ordskifte, men påfallende lite har blitt tatt med i vurderingen til universitetene og høyskolene.

Der enkeltstudenter tidligere ble nektet adgang til praksis i skolen, med hensyn til skoleelevene, blir i dag niqab-brukere utestengt fra høyskoler kun fordi de dekker til ansiktet og oppleves fremmede. Det er etter min oppfatning på tide å realitetsorientere debatten grundig.

For det første må vi vite hvilken gruppe vi snakker om. Deretter kan vi begynne å spørre oss hvordan vi kan møte disse på en best mulig måte.

Det er tre argumenter mot niqab som oftest gjør seg gjeldende i utdanningssektoren. På en side er den kvinneundertrykkende og på den andre siden er den til hindrer for kommunikasjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer