Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den store lemenmarsjen

Vil et lyseblått Stoltenberg-styre åpne veien for Fremskrittspartiets mørkeblå maktambisjon?

EN POLITISK VEKKELSE har hjemsøkt landets sosialistiske venstreparti: regjeringsmakt! Vet de hva som venter hvis visjonen blir virkelighet? Hvis Stoltenberg får styre som sist, denne gang med SV surret til masten? Vi risikerer Den store lemenmarsjen i 2009. Vi risikerer et protestvalg som knuser venstresiden. Som virkeliggjør Carl I. Hagens visjon: Regjeringsmakt til Fremskrittpartiet.

I land etter land har venstrepartier det siste tiåret bøyd seg for nyliberalismens overtak. SVs Kristin Halvorsen og Øystein Djupedal sang med på de samme frihandelsnotene som resten av Vesten da Stortinget ratifiserte opprettelsen av Verdens handelsorganisasjon WTO i 1994. Senere kunngjorde Djupedal fra Stortingets talerstol at markedsliberalismen «har nok vunnet en knusende seier, og heller ikke er det mulig å se at det fins noe som helst som kan erstatte den - kanskje heldigvis». Men nå er SV «det kompromissløse ideologiske alternativet» i en mulig ny Solidaritetsregjering, skrev Kristin Halvorsen i Dagbladet 28. november i fjor. Innlegget presenterte to eksempler på hva som gjør SV sosialistisk: Gjennom «det nærmeste vi har kommet revolusjon i Norge» har SV kjempet fram selvbestemt abort og gått i spissen for homofile og lesbiskes rettigheter. Ja, vi er mange som støtter partnerskapsloven. Men obs! obs! Nettopp denne kombinasjonen - halvhjertet markedsliberalisme kompensert med storstilt «verdimobilisering» for toleranse, homofili og andre saker som tilfeldigvis har det til felles at de aldri har skapt en søvnløs natt blant investorene på Wall Street - er forsøkt flere ganger det siste tiåret. Med katastrofale resultater.

NOE AV DET MEST oppsiktsvekkende ved den nykonservative vekkelsen til president George W. Bush er at den ekstreme rikmannspolitikken nå blir stemt til maktens tinde av dem som selv rammes av den. Av dem som en gang var demokratenes kjernevelgere. Av arbeiderklassen. Som Thomas Frank viser i bestselgeren What\'s the Matter With America: Når ingen lenger tilbyr noe alternativ til privatisering, deregulering og økt arbeidspress, stemmer deler av arbeiderklassen i protest mot universitetsutdannede bedrevitere som kutter i pensjonen deres den ene dagen og moraliserer mot rasisme og kristenfundamentalisme den neste. Hvis alle har tenkt å ta fra oss pensjonen likevel, foretrekker noen lavtlønte velgergrupper den politiske lederen som har sagt minst stygt om gudfryktige småfolk med smårasistiske holdninger. Dessverre er ikke denne politiske lemenmarsjen mot høyre noe særamerikansk fenomen. I mange europeiske land har høyrepopulismen tatt store velgermasser blant dem som før stemte på arbeiderpartiene. «Jordskjelv», ropte forsida på Le Monde 22. april 2002. Den høyreekstreme Jean-Marie Le Pen hadde danket ut den sosialdemokratiske statsminister Lionel Jospin i første runde av det franske presidentvalget. Jospins regjering av 1997 som var en sentrum/venstre-allianse. Jospin i det som kan bli Stoltenbergs rolle. Han lovet å demme opp for høyresidens privatisering og markedsliberalisme. Men han gikk fra disse lovnadene til å bli den mest-privatiserende statsminister i Frankrikes historie. Velgerne svarte med jordskjelv.

LÆRDOMMENE ER skremmende aktuelle for Norge. For aldri har Frp vært større enn da Stoltenberg styrte. Det var han, redningsmannen, som klarte å drive Aps oppslutning ned til 24,3 prosent ved forrige stortingsvalg, det dårligste siden 1927. Og det var under Jens Stoltenbergs nyliberalistiske regjering Frp første gang ble landets største parti, med 40 prosents oppslutning i LO. Neste gang er det ikke sikkert at en Søviknes-sak kommer til unnsetning. Med Jens Stoltenberg ved roret og en tjenestevillig Kristin Halvorsen som matros, kan Solidaritetsregjeringens seilas ende i havari à la Jospin. Vi risikerer en totalt desillusjonert venstreside og valgskred for Høyre og Frp i 2009. En mørkeblå regjering vil framstå som eneste uprøvde alternativ i norsk partipolitikk. Ganske uanfektet har SVs medlemmer likevel startet sin egen, lille lemenmarsj. Nå vil alle inn i regjering.

I 2005 ER DET viktig og riktig å mobilisere for regjeringsskifte. Men det er ikke nok: Vi må også kreve en ny politikk. Hvis ikke kan Kristin Halvorsens regjeringsdrøm bli til venstresidens mareritt. Jobb nummer én for den såkalte solidaritetsregjeringen er å unngå Den store lemenmarsjen. Og hvordan skal du klare dét i en regjering dominert av Aps høyrefløy, Kristin Halvorsen? Tror du kanskje en kraftfull kampanje for Norge som fredsnasjon vil gjøre susen der ute i høyrepopulismens potensielle protestvelgermasse? Skal du fortelle Norges lokalsamfunn og arbeidere at «markedsliberalismen har vunnet en knusende seier - kanskje heldigvis»? Nei, det skal du ikke. Du skal fortelle, som sant er, at Norge ikke trenger å kutte i pensjonene til folk flest. Og at en regjering der SV inngår aldri kommer til å svekke Folketrygden. Du skal fortelle dem at nå skal de folkevalgte ta tilbake styringen over helsevesenet fra de privatiseringskåte slipsknutene som bemanner dagens «profesjonelle» styrer i våre helseforetak. Og du skal fortelle folk at Norge, med en regjering der SV deltar, kommer til å gå over på de fattige landenes side i kampen mot de nyliberalistiske tvangstiltakene fra Verdensbanken og Pengefondet.

VIKTIGST AV ALT: SV må være villig til å bryte ut av en koalisjonsregjering, hvis den viser seg å bli en forlengelse av høyrebølgen. SV må være villig til å bekjempe nyliberalismen, også når den kommer fra Jens Stoltenberg. Det betyr vilje til å bryte ut. Alternativet er ganske enkelt å bli fullstendig overkjørt. Da setter du fagbevegelsen i en umulig situasjon. Hvordan skal LO kunne stramme opp Stoltenberg hvis han kan vise til at «selv SV» er med på leken? Hvis dette blir situasjonen, bidrar du til en ødeleggende demotivering av akkurat de kreftene som kan mobilisere for en ny politikk etter 25 år med høyrebølge. Da har du ikke bare sviktet dine egne velgere, Kristin Halvorsen. Du har ikke bare en gang for alle demonstrert at SV ikke er noe sosialistisk venstreparti. Du har også lagt alt til rette for at Norge blir rammet av Den store lemenmarsjen.

Den fullstendige versjon av artikkelen er i dag publisert på Samtidens nettsider, www.samtiden.no.