Den store mannen

- Det er ikke for å være uhøflig altså, sa den store mannen.

Vi sto i ei bakgate nedenfor Rockefeller. Klokka var drøyt ett, og sola var høy og påtrengende på himmelen over Oslo øst. Den store mannen skrådde gata, passerte en container, ei brakke og en nigeriansk kolonialforretning. Han snudde seg oppmerksomt mot oss idet han la over i lett trav mot en sliten leiegård nede ved Storgata.

- Hvis dere bare kunne vente her litt, halvt ropte han.

- Det tar bare ett minutt. Æ må faktisk hjemom og spy.

HALVARD HALDORSEN kastet opp en pastarett, laget i wok på kafeen Coco Vika to timer tidligere: Den store mannen sitter morgentrøtt og febril, i svart blazer med et lite kommunistisk merke på slaget. Merket skyldes at han er opptatt av østeuropeisk estetikk, ikke av marxisme, understreker han. Det er en time siden han våknet. Og sju timer til han skal direkte på TV, i «Metropol Live». For niende gang på under to uker.

- Æ blir jo stort sett framstilt som en sprikende dilettant, sukker Haldorsen.

- Som et piffikrydder i norsk TV-verden. Hahahaha.

- Sånn «...så tar vi med han store rare nordlendingen»?

- Ja.

- Er du komfortabel med det?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jada. Det er greit nok det.

- Tror du Arve Juritzen, sjefen din, skjønner noe av det du driver med?

- Nei. Han skjønner nok ingenting av min greie. Hvis jeg sier til en produsent at jeg skal gjøre noe på det som skjer på Mir i helga, sier han «Mir?». «Ja, Mir på Grünerløkka,» sier jeg. «Ved Fru Hagen?» spør han, «Nei der Jazzhuset lå før.» «Jazzhuset???». Skjønner du? Veien er jææævlig lang å gå.

HALDORSENS «GREIE» er det nok flere enn Arve Juritzen som har problemer med å forstå seg på. Han er mannen bak det lett sadomasochistiske performance-gruppa Sadomaistan, som nådde sitt kunstneriske høydepunkt da han innsmurt i blod og med svart skinnmaske antente scenen på Rockefeller under et Natt&Dag-arrangement for noen år siden. Han er mannen som fikk Kirkelig Kringkastingsråd på nakken etter å ha sendt en eksplisitt pornografisk film om hiv på ZTV, julaften i 1995. I tillegg foredler han ondskapen på TV3 hver søndag, som intervjuer på stranda i «Robinsonekspedisjonen». Og han er av alle ting mannen bak multimediesatsingen på Oljemuseet i Stavanger.

- Hvis du spør meg om min mission in life , begynner Haldorsen.

- Hvis det ligger noe i bunnen av dette, så må det være motkultur .

- Motkultur?

- Ja. Måten jeg har levd på har liksom aldri passa inn i det store bildet. Det var for eksempel viktig for meg å starte opp Skeive Filmer, fordi det ikke fantes noen festival for homser og lesber. Jeg sto til knes i de greiene sjøl.

- Hva var hensikten med alt blodsølet i Sadomaistan?

- Øøøø. Hensikten var vel på en måte å gi et dolkestøt ut...

- Hva?

- Altså. Vi som holdt på med dette her, kom jo fra homokulturen hele gjengen, og der er det bestandig så snilt; pene gutter som synger og oppfører seg som dansende deodoranter. Og der kom vi. Og så helt forferdelige ut. Øøøø...

- Har du lagt det bak deg?

- Nei! Sadomaistan har ligget lenge nå. Det er min store sorg. Jeg jobber for mye. Men det ligger der og lurer.

- Som ei gjedde i sivet?

- Ja. Og gjedder biter stygt når de blir gamle. Hahaha.

- De SM-greiene er mest for moro, altså?

- Ja, det blir litt sånn: «Kor er budskapet?» Det er vel der ute ett eller annet sted. Min mission in life er nok bare å være en motvekt.

METROPOL LIVE har ikke inneholdt nevneverdige mengder verken blod eller fetisjisme i løpet av de to første ukene. Kunstneren Morten Viskum var innom med en avhogd, halvråtten hånd her om dagen, men utover det svært lite sånt søl og griseri som åpenbart ligger Haldorsens hjerte nær. Det har vært veldig ordentlig, egentlig. Men det har vært en del sex.

- I går for eksempel.

Halvard Haldorsen ser totalt uforstående ut. Riktignok hadde han feber under sending. Riktignok husket han ikke hva noen av de han intervjuet het. Men sex?

- I går?

- Playboy, Tanya Hansen og herrestripping.

- Ja. Jo. Det er jo en sentral del av medie- og bybildet nå. Men personlig synes jeg det er kjedelig. Det eneste tabuet som ikke er brutt, er sladden på den erigerte penisen. Og det gidder jeg ikke å bruke tid på.

- Men det er et paradoks at alt jeg driver med på TV har et element av sex. Det forfølger meg. Jeg var programleder i «Bier og blomster» på ZTV. Den jobben fikk jeg etter å vært veldig frittalende i en TV3-dokumentar om fetisjisme. Mora mi ringte et halvt år seinere og sa hun hadde sett meg på TV, høhøhø. Det som har skjedd i ettertid er at sex gjennomsyrer alt.

- Er det din skyld?

- Litt kanskje. Litt.

VED STORGATA: Halvard Haldorsen har spydd og skiftet til arbeidsjakke. Han labber mot lokalene til Arve Juritzen nede ved Akerselva. Ny dag, ny sending, nytt framstøt i Halvard Haldorsens private prosjekt: Å gjøre Metropol til en undergrunnskanal. Han banner over at han har kastet opp sitt andre sponsede måltid på to dager.

- Vet sjefene dine at du har til hensikt å gjøre den kommersielle kanalen til et forum for dine egne, sære subkulturelle interesser?

- De har vel fått noen hint.

Den store mannen trekker glidelåsen opp mot halsen og roterer hodet for å løse opp den stive nakken.

- Og når de leser dette, så får de det vel i klartekst.

SÆR PÅ DIREKTEN: Etter å ha kastet opp sitt andre sponsede måltid på to dager, snakket Halvard Haldorsen om hvordan han skal gjøre Metropol til en undergrunnskanal.