OSLOSKOLEN: Representantene fra byrådspartiene oppklarer i dette innlegget hva som er konsekvensene av de nylige justeringene i ressursfordelingsmodellen i Osloskolen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
OSLOSKOLEN: Representantene fra byrådspartiene oppklarer i dette innlegget hva som er konsekvensene av de nylige justeringene i ressursfordelingsmodellen i Osloskolen. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Osloskolen:

Den store misforståelsen om skolefinansieringen

Martine Aurdal har helt rett. Ingenting er viktigere for folk enn barna deres. Derfor vil vi gjerne bidra med en oppklaring.

Meninger

Ressursfordelingsmodellen for grunnskolen i Oslo har skapt stort engasjement. Det er ikke så rart, fordi den handler om finansieringen av utdannelsen til barna våre.

Vi som er Oslopolitikere har fått mange spørsmål om denne saken. Det har blitt vist et stort engasjement for økte budsjetter til skolene.

Vi er alle enige i at det altfor lenge har vært for mange overfylte klasserom overalt i byen vår. Og vi er enige om at uansett hva slags familie du kommer fra og uavhengig av hvor du bor, at du som elev i Osloskolen blir sett av en lærer som har nok tid til tett oppfølging.

Samtidig ser vi at det er noen misforståelser knyttet til ressursfordelingsmodellen som det er nødvendig å oppklare, slik at arbeidet for bedre finansiering av skolene i byen føres på rett grunnlag.

Den viktigste grunnen til årvisse forandringer i en skoles budsjett, er endret elevtall. Færre elever betyr mindre penger. Flere elver betyr mer penger.

Skolebudsjettet i Oslo er rundt 13 milliarder kroner. Det er en liten del av overføringene til skolene som fordeles etter det som nå er justert i ressursfordelingsmodellen: Av det skolene får til undervisning, fordeles 6 prosent på grunnlag av hvor mange elever ved skolen som har vedtak om styrket norskopplæring. 7 prosent fordeles etter sosiale og demografiske kriterier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er disse to elementene i ressursfordelingsmodellen bystyret har gjort endringer i. I tillegg til foreldres inntekt, er antall barnevernsvedtak og foreldres utdanningsbakgrunn nå inne som nye kriterier. Den faglige evalueringen av ordningen viser at denne endringen fører til at vi treffer bedre der behovene er størst.

Det er mange andre forhold som påvirker om et skolebudsjett øker eller reduseres fra et år til et annet. Det viktigste er antall elever ved skolen. Dette påvirkes av at nye skoler bygges, skoler utvides, skolekretser og inntaksområder forandres og antall barn i inntaksområdet endres.

Når nye Brynseng skole åpnet i høst, ble det færre elever på en overfylt Vålerenga skole, og dermed også mindre penger til Vålerenga. For mange skoler er det slike endringer som er hovedgrunnen til forandret budsjett, men i debatten kan det virke som om mange tror det hele skyldes ressursfordelingsmodellen.

På Nordstrand skole reduseres for eksempel skolens budsjett med ca. 2,4 millioner, men det er bare om lag 450 000 av dette som skyldes endringer i ressursfordelingsmodellen.

Tilsvarende situasjon finner vi på Bestum, der foreldrene har fått høre at ressursfordelingsmodellen angivelig skal medføre kutt i lærerstillinger, skolebibliotek, innkjøp av læremidler og skidag. Men det er bare rundt 520 000 kroner av budsjettendringen på Bestum som skyldes modellen for fordeling av ressurser – et beløp som knapt finansierer en halv lærerstilling.

På Kjelsås skole er foreldrene naturlig nok bekymret over en budsjettreduksjon på totalt ca. 1,9 millioner. Men også der er det kun en liten del av dette beløpet, rundt 285 000, som skyldes ressursfordelingsmodellen. Slik kan vi fortsette skole for skole.

Justeringene i ressursfordelingsmodellen som Oslo bystyre vedtok onsdag 31. januar gir en ny innretning på modellen, men modellen er ikke noe nytt. Det ble første gang innført av Høyre-byrådet i 2005 og begrunnelsen den gang var den samme som nå. Det er store forskjeller i hvilke utfordringer skolene i byen har for å kunne gi elever et godt opplæringstilbud. Derfor er det riktig å støtte de områdene av byen hvor utfordringene er størst med ekstra midler.

Den gang, som nå, fordeles en liten andel ressurser dit hvor behovene for styrket språkopplæring er størst og der sosiale og demografiske forhold tilsier at ekstra ressurser må til for å sikre barn og unge et godt skoletilbud. Den største delen av skolenes budsjetter fordeles med like beløp per elev uavhengig av sosioøkonomiske kriterier.

Til slutt er det viktig å understreke at kampen for en godt finansiert skole til syvende og sist handler om utdanningssektorens generelle bevilgninger. Da blir det viktig å trekke fram hva sittende byråd allerede har gjort for å rette opp i en lang Høyre-tradisjon med underfinansiering og kutt i skolen:

Vi bevilger 44 millioner bare i 2018 for å snu Høyre-byrådets kutt i den totale budsjettrammen for skolene og i redusert kompensasjon for økt elevtall. Videre har vi ansatt 200 nye lærere på 1. til 4. trinn utover ordinær økning i elevtallet. Denne satsingen er på 102 millioner. Sammen med satsingen på gratis kjernetid i AKS utgjør disse satsingene om lag 275 millioner i 2018.

Det er gledelig at lærernormen nå endelig er vedtatt av Stortinget, mot regjeringens høylytte protester. Behovet for flere lærere på skolene våre er udiskutabelt, og det er nettopp derfor byrådet i Oslo har styrket Osloskolen med 200 lærere, utover elevtallsvekst. Flere lærere er det viktigste tiltaket i å sikre at alle elever blir sett og fulgt opp hver dag.

En videre satsing på skole er kanskje den viktigste prioriteringen vi kan gjøre for barn og unge i Oslo. Vi tar Oslo-skolen videre i en riktig retning, og den jobben vil vi fortsette med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook