DEBATT

Osloskolen:

Den store misforståelsen om skolefinansieringen

Martine Aurdal har helt rett. Ingenting er viktigere for folk enn barna deres. Derfor vil vi gjerne bidra med en oppklaring.

OSLOSKOLEN: Representantene fra byrådspartiene oppklarer i dette innlegget hva som er konsekvensene av de nylige justeringene i ressursfordelingsmodellen i Osloskolen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
OSLOSKOLEN: Representantene fra byrådspartiene oppklarer i dette innlegget hva som er konsekvensene av de nylige justeringene i ressursfordelingsmodellen i Osloskolen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ressursfordelingsmodellen for grunnskolen i Oslo har skapt stort engasjement. Det er ikke så rart, fordi den handler om finansieringen av utdannelsen til barna våre.

Vi som er Oslopolitikere har fått mange spørsmål om denne saken. Det har blitt vist et stort engasjement for økte budsjetter til skolene.

Vi er alle enige i at det altfor lenge har vært for mange overfylte klasserom overalt i byen vår. Og vi er enige om at uansett hva slags familie du kommer fra og uavhengig av hvor du bor, at du som elev i Osloskolen blir sett av en lærer som har nok tid til tett oppfølging.

Samtidig ser vi at det er noen misforståelser knyttet til ressursfordelingsmodellen som det er nødvendig å oppklare, slik at arbeidet for bedre finansiering av skolene i byen føres på rett grunnlag.

Den viktigste grunnen til årvisse forandringer i en skoles budsjett, er endret elevtall. Færre elever betyr mindre penger. Flere elver betyr mer penger.

Skolebudsjettet i Oslo er rundt 13 milliarder kroner. Det er en liten del av overføringene til skolene som fordeles etter det som nå er justert i ressursfordelingsmodellen: Av det skolene får til undervisning, fordeles 6 prosent på grunnlag av hvor mange elever ved skolen som har vedtak om styrket norskopplæring. 7 prosent fordeles etter sosiale og demografiske kriterier.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer