HILSEN TIL HJEMBYEN: Hverdagsintegrering må være selve definisjonen av assimilering, når eksempelet er at asylsøkere i Bergen har lært seg å legge hånden på hjertet når de hører «Nystemten» på Brann stadion. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
HILSEN TIL HJEMBYEN: Hverdagsintegrering må være selve definisjonen av assimilering, når eksempelet er at asylsøkere i Bergen har lært seg å legge hånden på hjertet når de hører «Nystemten» på Brann stadion. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Den store muligheten

«Muligheter for alle» er Høyre-landsmøtets slagord. Statsministeren har både store muligheter og store utfordringer.

Kommentar

Høyre-ballongene duver i takt med den høye musikken, i bar overkropp ligger ordføreren i Rissa henslengt på rygg bakerst i båten som sklir fram gjennom sundet. De pent kledde damene i den større båten ved siden av peker og ler. Helt fram til de kjører på grunn - mens den etter eget utsagn «feite og fine» Ove Vollan sklir sin båt perfekt inn til kai.

Budskapet i videoen fra kommunevalgkampen er krystallklart: «Ikke overlat roret til hvem som helst. Stem Høyre.» Den gjorde stor suksess ved åpningen av Høyres landsmøte i går, i år kalt «Mulighetskonferansen».

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg har nemlig allerede startet valgkampen 2017. Foran landsmøtet som begynte i går, erklærte hun målet: Å bli den første borgerlige statsminister som blir gjenvalgt siden Kåre Willoch for mer enn 30 år siden.

Partilederens tale til landsmøtet illustrerte den vanskelige balansegangen fram mot et mulig gjenvalg. Den var ikke Erna Solbergs mest flammende tale, men stilen var typisk Solberg: Saklig, engasjert og fokusert.

I et valgår skal en partileders tale til landsmøtet først og fremst mobilisere delegatene, de mange som skal ut og drive valgkamp i kommunene. Når Solberg taler som statsminister i et mellomvalgår, har talen tre hovedmottakere: Partiet, samarbeidspartiene og velgerne. Hun balanserte godt de ulike hensynene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til partiet hadde Solberg de nødvendige oppramsingene av alt som går «så meget bedre». Hun sa at regjeringens økonomiske politikk virker kraftig for å bekjempe ledigheten, til stor provokasjon for opposisjonen, men til overbevisning for sine egne.

Som partileder var nok likevel talens viktigste deler de som kan stagge forventningene til programarbeidet. Solberg nevnte knapt skatt, men snakket om ansvarlighet og vanskelige prioriteringer. Slik ga hun argumenter til debatten som vil ende med at Høyre ikke går til valg på like store skatteletter ved neste valg.

Nato og forsvaret av Norge var et hovedtema i talen, på et landsmøte der 17 fylker stiller seg bak kravet om å innføre to prosent av BNP som mål for forsvarsbudsjettet. Solberg støttet ikke selv resolusjonsforslaget, men signaliserte tydelig prioritering. Vedtaket i går kveld legger sterke føringer for regjeringens langtidsplan for Forsvaret.

Velgerne i hjembyen fikk også sin hilsen, da Solberg utdypet hva hun i nyttårstalen mente med «hverdagsintegrering». Hverdagsintegrering må være selve definisjonen av assimilering, når eksempelet er at asylsøkere i Bergen har lært seg å legge hånden på hjertet når de hører «Nystemten» på Brann stadion.

Valgløfte nummer én for Høyres valgkamp neste år kom også i talen: At tidlig innsats i skolen blir det neste store skoleløftet. I går var Solberg lite konkret på hva dette vil innebære i praksis, men hun markerte prioritering på bekostning av andre dyre valgkampløfter. De store pengene, sa hun, kan ikke gå til «skolefritid, skolemat eller leksefri». Dette vil nok legges merke til, ikke minst på samarbeidspartiet Venstres landsmøte neste helg, der forslaget «Aktiv fritidsordning» legges fram som en slags liberal versjon av heldagsskolen. Skole er allerede etablert som et hovedtema fram mot valget.

Samarbeidspartienes kjernesaker og forholdet til dem har nok ført til finsliping av formuleringer i talen på forhånd. Budskapet om «streng, men rettferdig innvandringspolitikk» var både en hilsen til Frp om behovet for innstramminger i asylpolitikken, men også et nikk til sentrumspartiene om at politikken skal tåle testing mot grunnleggende verdier. Vektleggingen av grønt næringsliv er en indirekte hilsen til Venstre, fokus på bistand i retning KrF. De senkede forventningene om skattekutt er en erkjennelse både av krevende tider, men også av at regjeringspartner Frp krever høye offentlige utgifter framover.

KrF skal på sitt landsmøte neste år avgjøre om de fortsatt skal støtte regjeringen eller åpne for samarbeid med Arbeiderpartiet etter neste valg, og er derfor hovedfokus for spekulasjoner om det borgerlige samarbeidet. Men statsministeren har også grunn til å bekymre seg for misnøyen i Venstre, der regjeringens flyktning- og asylpolitikk smerter i selve hjertet av grasrota. At statsministeren tidligere i uka stilte sammen med Sylvi Listhaug i debatt mot Trine Skei Grande, viser at hun forstår alvoret i situasjonen. Man kan og statsministeren vil ikke overlate alt ansvaret til Frp for å forsvare regjeringens politikk.

Høyre er uansett i landsmøtehelga et parti i medvind, der meningsmålingene viser at velgerne mener regjeringen håndterer utfordringene i dagens samfunn på en tillitsvekkende måte. Men det er fortsatt lenge til neste valg, og både ledigheten og konfliktnivået øker. Klarer Solberg fortsatt balansegangen som sikrer velgernes tillit, er den helt store muligheten fire nye år.