Må forandre mer: Statsminister Erna Solberg.
Må forandre mer: Statsminister Erna Solberg.Vis mer

Dagbladet mener:

Den store omstillingen lar vente på seg

Det har festet seg et inntrykk av at det verste er over etter oljekrisen. Det er en skummel misoppfatning.

Meninger

Mer enn noe annet har «omstilling» vært kjenningsmelodien fra regjeringen Solberg. Da den tok over makten i 2013 trengte norsk økonomi flere og nye bein å stå på enn oljenæringen. Derfor skulle det satses på utdanning og forskning, infrastruktur og skattereform. Alt med sikte på å skape flere arbeidsplasser til landets innbyggere og nye økonomiske motorer for nasjonalregnskapet.

For Norge ble det imidlertid en annen, og mer prekær, omstilling enn både regjeringen og folk flest hadde sett for seg. Det knusende oljeprisfallet sommeren 2014 sendte tusenvis ut i ledighet. Bedrifter permitterte og gikk konkurs. Oljenæringen måtte kutte utgiftene med flere milliarder for å opprettholde lønnsomheten. Omstilling i Solbergs første periode som statsminister ble, til tross for flere reformer, mer krisehåndtering enn langvarig endring.

Krisen i oljenæringen traff oss der vi er svakest. Avhengighetsforholdet til en høy oljepris er vår akilleshæl. Vi visste det før prisfallet og vi vet det fortsatt. Men nå, tre og et halvt år seinere, er optimismen likevel stor i norsk økonomi. Vi tror på vekst, høyere lønninger og mer velstand. Selv om mange fortsatt sliter, særlig på vestlandet, er den rådende fortellingen at vi klarte det. Sammen kom vi oss forbi de tunge tidene.

Det var også deler av budskapet fra kongen og statsministeren i årets nyttårstaler. Selv om Solberg understreket at arbeidsledigheten ikke må få bite seg fast og at vi fortatt må jobbe med hvordan «vi skal mestre omstillingen av vår økonomi etter at oljeaktiviteten har passert toppen», har det festet seg et inntrykk av at det verste er over. Vi omstilte.

Det er en halvsannhet. Ja, den verste krisen er over, mye takket være en forbilledlig innsats i norske bedrifter og fagforeninger, samt lave renter og svak kronekurs. Men på det strukturelle planet er ikke mye forandret. Heller ikke i politikken. De to store statsbærende partiene er fortsatt over seg av begeistring for norsk olje og gass. Selv om oljenæringa viste solid evne til effektivisering, er norsk vekst og velstand fortsatt for avhengig av den.

Det å skape et inntrykk av vellykket omstilling etter oljeprisfallet er også å villede alle de som ikke merket stort til den. Sett bort ifra et par magre lønnsoppgjør, ble ikke folk flest særlig rammet. Det kan gi feil forventninger til hva reell omstilling faktisk innebærer. For dagen kommer, da olja må ligge og automatiseringen skreller vekk arbeidsplass etter arbeidsplass. Det må både folk og politikere være forberedt på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook