Den store samtalen

Er bøkene dine på talefot?

«MRS. DALLOWAY sa hun kunne kjøpe blomstene selv.» Slik åpner Virginia Woolfs roman fra 1925. I 1998 skriver amerikanske Michael Cunningham romanen «Timene», som åpner slik: «Og så må hun kjøpe blomster.» Hun er i dette tilfellet Clarissa, en moderne Mrs. Dalloway. Begge forfatterne har som mål å vise en kvinnes liv, fanget i en eneste dag. Cunninghams bok, som forteller historien om Virginia Woolf selv, romanfiguren hennes og en tredje kvinne som leser «Mrs. Dalloway», henter Woolf inn i samtida. «Timene» topper for tida bestsellerlistene i USA.

DET SKYLDES først og fremst filmatiseringen med Meryl Streep, Julianne Moore og en ugjenkjennelig Nicole Kidman (med Virginia Woolfs nese) i hovedrollene. To Golden Globe-priser er allerede utdelt, og det hviskes om Oscar. I mars kommer billigutgaven av boka på norsk og filmen opp på kino. Tittelen henspiller på timene som må gjennomleves og utholdes, av de syke, de deprimerte og de ulykkelige. Vi møter Virginia Woolf i 1941 på kanten av selvmordet. Laura Brown er femtitallshusmoren som mislykkes i forsøket på å bake den perfekte kake. Mens Clarissa Vaughan arrangerer selskap for sin prisbelønte poetvenn, som er døende av aids - ifølge Cunningham den tredje verdenskrig. Virginia snakker for dem alle når hun sier: Du kan ikke finne fred ved å unngå livet.

SLIK SNAKKER EN bok med en annen, og en film med en bok, slik alle de beste bøkene snakker med hverandre. Enten de hilser hverandre med et navn, berører hverandre med en setning eller omfavner hverandre med parallelle handlinger. «Shakespeare in love» er et typisk eksempel, der dikterens biografi veves sammen med dramatikeren Tom Stoppards burleske fantasi - og der oppføringen av Romeo og Julie driver handlingen framover. Milan Kundera, som snart kommer på norsk med romanen «Uvitenheten», bruker Homers «Odysseen» som ramme for fortellingen. Og Homer - han ga liv til en rekke litterære reiseskildringer, der Vergils «Aeneiden» og Joyces «Ulysses» er de mest kjente.

ORIGINALITET SOM kunstnerisk nødvendighet er et begrep av relativt ny dato. Både grekerne og romerne mente de ypperste historiene var de som allerede var fortalt, og at en forfatters talent viste seg i gjenfortellingen. Å dikte videre på klassikere er en egen sjanger. De fleste låner og stjeler, bevisst eller ubevisst. Norske Henrik Langeland gikk likevel langt da han for to år siden ga ut en roman der nitti prosent av teksten var hentet fra Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid». Han kalte teknikken litterær sampling - en poetisk form for rappmusikk.

NOEN GANGER LURT PÅ hvorfor bøker står tett inntil hverandre i en bokhylle? De har vel sitt å snakke om.

TRE KVINNER: Tre liv, i løpet av noen timer. Meryl Streep, Julianne Moore og Nicole Kidman binder to bøker sammen i filmen «Timene».