KOMMENTARER

Coronaviruset:

Den store skoletesten

Når barnehager og skoler skal åpnes står problemene i kø – så mange at det blir vanskelig for dem å holde avstand.

TRÅ VARSOMT: Norge og andre land som skal åpne samfunnet nedenfra – med barna først – begynner i riktig rekkefølge, men vil måtte trå varsomt og måle effektene nøye. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
TRÅ VARSOMT: Norge og andre land som skal åpne samfunnet nedenfra – med barna først – begynner i riktig rekkefølge, men vil måtte trå varsomt og måle effektene nøye. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Skoler og barnehager skal åpne igjen i løpet av de neste par ukene. Når smittetallet i Norge har gått såpass mye nedover og situasjonen ser ut til å være under kontroll når det gjelder antall innleggelser, er det fornuftig. Men det er enkelt å mene det – vanskeligere å få det til å fungere i praksis.

Det er en viss usikkerhet når det gjelder hvilken innvirkning dette vil få på smittespredningen, og en stor – for ikke å si enorm – usikkerhet rundt hvordan det skal være mulig å gjennomføre barnehage- og skoledager på en måte som gir mening for skolene, barna og foreldrene. Begge deler må likevel tas grundig hensyn til.

Den kanskje største utfordringen er denne: Kunnskap om smittevern skal møte kunnskap om praktisk barnehage- og skolehverdag. De to kjenner ikke hverandre så godt fra før, og i løpet av kort tid skal de forenes i enkle og logiske løsninger som passer over hele landet.

De må ikke bare være trygge rent smittefaglig, de må også oppleves trygge. Ellers vil motstanden både fra foreldre og ansatte være så stor at åpning blir mislykket.

GURI MELBY: - Vi vil ha alle planer klare før vi ønsker elevene velkommen tilbake på skolen. Video: Bjørn Langsem / Reporter: Steinar Suvatne Vis mer

Den grunnleggende frykten er selvsagt smittespredningen. Ifølge Folkehelseinstituttet er det relativt liten grunn til engstelse. Noen få barn blir syke, de aller fleste barn får milde symptomer, og man vet ikke i hvilken grad barn er smittespredere.

Usikkerheten i dette er ikke stor nok til å forsvare videre full stenging når Norge har relativt god kontroll, og når de negative effektene er store både for enkeltelever og samfunnet.

Usikkerheten er likevel ikke liten nok til å neglisjere. Og hvem er det som lar seg lure? Alle tiltak som nå planlegges har det grunnleggende for øyet å senke risiko for spredning på skoler og barnehager. Tiltak som har vært luftet – halve klasser, friminutt på ulike tidspunkt og sterkt økt fokus på håndhygiene blant elevene – vil prege skolehverdagen så mye at det ikke ville vært verdt belastningen dersom det var poengløst. Det er det heller ikke så lenge kunnskapen om viruset ennå er begrenset.

Norge og andre land som skal åpne samfunnet nedenfra – med barna først – begynner i riktig rekkefølge, men vil måtte trå varsomt og måle effektene nøye. Norge skal øke testkapasiteten kraftig fram mot åpningen, og vil prioritere testing av barn og ansatte. Det gjør man for å skape tillit, men også for å kartlegge utviklingen.

Det er på dette skjøre grunnlaget alle regler og rutiner skal stables og balanseres. For småtrinnene på barneskolen som skal møte opp igjen 27. april, vil den fysiske hverdagen være ganske annerledes. De som ikke kan eller vil møte opp, vil også få en ny hverdag. Undervisningsopplegget for de som er borte – enten på grunn av sykdom eller fordi foreldrene ikke mener det er trygt, kan vanskelig bli like omfattende som fjernundervisningen har vært de siste ukene. Lærerkapasiteten vil ikke være stor nok nå som undervisningen skal foregå på skolen samtidig.

Kapasiteten kan også falle. Lærerne har arbeidsplikt, men på samme måte som i Danmark vil sykmelding fra fastlege trolig være det som bestemmer om de må møte på skolen. Ansatte både i og utenfor risikogrupper kan da bli sykmeldt ut fra en helhetsvurdering hos legen.

Barnehagene får det tøffest. Her vil det i praksis ikke være mulig å følge smittevernhensyn fullt og helt. Det vil være direkte uansvarlig å basere omsorg av små barn på at den skal skje med to meters avstand. Her vil mottiltakene måtte være enda mindre grupper, og mindre rotasjon. De samme barna vil måtte være «låst» til de samme ansatte.

Leverings- og hentetidspunkt vil måtte fastsettes nøye for å unngå for mye kontakt mellom foreldre. Dette vil gjøre det vanskelig å tilby full åpningstid for hver enkelt i de fleste barnehager. I tillegg skal ingen barn med symptomer på forkjølelse sendes i verken barnehage eller skole. Som far til tre kan jeg underskrive på at småforkjølelser, særlig i barnehagealder, nærmest hører til regelen heller enn unntaket.

Tilsammen vil reglene, og overholdelsen av dem, kreve mye disiplin fra alle involverte. Mer enn vi egentlig har godt av. Stengningen skapte problemer, men åpningen vil matche det. «Nei» og «ikke» blir årets mest brukte ord i skoler og barnehager. Barna vil bli frustrerte over begrensninger (jeg har måttet lære mine hva ordet «restriksjon» betyr). Foreldre vil måtte lære seg å leve med uforutsigbare dager, hvor hvert kremt fra barna vil oppleves som et forvarsel om hjemmeskole.

Åpningen av skolene og barnehagene vil dessuten være angstskapende for mange, og sterkt etterlengtet for andre. Både innvandringsdebatten og klimadebatten på Facebook er erstattet av ja eller nei til skoleåpning. Å holde konfliktnivået nede mellom fraksjonene vil være et poeng i seg selv.

Retningslinjene for barnehagene kommer i dag, retningslinjene for skolene kommer sannsynligvis rett over helga. Konkrete og fleksible regler vil avgjøre om dette blir vellykket. Åpningen blir samfunnets første store eksamen under coronakrisen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer