STRAMMER INN: Statsminister Erna Solberg og statsråd Sylvi Listhaug la onsdag fram endringene i utlendingsloven. Blant annet er det sterke reaksjoner på at enslige mindreårige rammes. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
STRAMMER INN: Statsminister Erna Solberg og statsråd Sylvi Listhaug la onsdag fram endringene i utlendingsloven. Blant annet er det sterke reaksjoner på at enslige mindreårige rammes. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Den store, stygge innstrammingsdugnaden

Fokus har skiftet fra en dugnad for å hjelpe kvinner, barn og menn på flukt, til en dugnad for å være oss selv nok.

Meninger

Mennesker drukner på jakt etter trygghet. Her hjemme sitter våre styrende politikere og forsøker å sikre vår nordiske bastion best mulig mot dem som overlever ferden.

Mens den humanitære katastrofen fortsetter langs yttergrensene, skal det norske bidraget være å bli europamester i innstramminger. Fokus har skiftet fra en dugnad for å hjelpe kvinner, barn og menn på flukt, til en dugnad for å være oss selv nok. Det er heldigvis sterk motstand på Stortinget, ført an av Venstre, men regjeringen trenger ikke mye støtte for å få gjennomslag. Regjeringen forsøker å skrive historie. Hvis de lykkes, er det en historie vi vil skjemmes over - noen av oss nå, andre i ettertid.

Det er vanskelig å spore selvransakelse etter den massive kritikken regjeringen møtte i første runde. Regjeringens nye forslag til innstramming for familiegjenforening er nesten uforandret. Regjeringen ønsker konkret at krigsflyktninger fra Syria og andre de neste årene ikke skal kunne gjenforenes med ektefelle og barn i Norge. At innstrammingsforslaget er tidsbegrenset, hjelper ikke disse menneskene. Forslaget vil være nedbrytende for mange i en integreringsfase hvor de nettopp trenger å ha sine nærmeste omkring seg. Konsekvensen vil - slik regjeringen innen nå må være svært godt klar over - være at flere barn og kvinner vil legge ut på den farlige ferden fra krigen eller flyktningleirene og opp mot Norge. Flere liv vil trolig gå tapt på veien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen gruppe som rammes hardt, er de enslige mindreårige. Statsråd Sylvi Listhaug påstår at de dramatiske innstrammingene skal være til barnas beste. Hun baserer dette på en påstand om at de fleste sendes hit av foreldrene. Dette er langt på vei en myte. Regjeringen utarbeider en usedvanlig hard politikk på et enkelt grunnlag i en virkelighet som er langt mer sammensatt. Det enkle faktum er at de mindreårige fortsatt kommer til å flykte fra krigsherjede land. Det eneste som vil endre seg, er at færre vil velge Norge.

For de mindreårige som faktisk kommer hit, er konsekvensene forutsigbare. De vil heretter tilbringe mye av ungdomstiden i frykt for hva som vil skje med dem når de fyller 18 år. For mange vil det være snakk om tvangsretur til et krigsherjet eller autoritært land og et liv fra hånd til munn, eller ny flukt.

Vi har allerede hatt en liknende ordning for en langt mindre gruppe enslige mindreårige. Nå ønsker regjeringen å gjøre dette med både flere og yngre mindreårige, og gjennom en lengre periode av ungdomstiden. De betydelige menneskelige kostnadene er sterkt dokumentert i Margreth Olins film «De andre». I stedet for å ta imot ungdommene som den ressursen de er, ønsker regjeringen å utvide en politikk som bryter dem ned og hindrer integrering.

Regjeringens forslag om å skjerpe kravene for permanent oppholdstillatelse er heller ikke en invitasjon til inkludering, men enda en barriere. For en del flyktninger står traumer, lav utdannelse fra hjemlandet, manglende arbeidserfaring, langvarig passivisering i mottak og mangel på nettverk i veien. Å heve kravene slik regjeringen foreslår, vil medføre at spesielt de mest sårbare flyktningene vil slite enda mer med å oppfylle kriteriene.

Atter et dramatisk forslag er at regjeringen skal kunne stenge grensen mot våre nordiske naboland i perioder. Polititjenestemenn på grensen skal kunne avvise asylsøkere der og da, uansett hvor liten kompetanse de skulle ha til å gjøre asylfaglige vurderinger.

Tiltaket skal kun gjelde i krisesituasjoner. Når det er krisetid, ønsker med andre ord den norske regjeringen å melde seg ut av det internasjonale samfunnet, og overlate krisen til våre naboland. Slik skal den norske bastionen sikres med de høyeste juridiske murene vi har bygd på mange, mange år.

Regjeringen har foreslått så mange innstramninger at dramatiske tiltak forsvinner helt i mengden. Et av de mest alvorlige forslagene har knapt fått oppmerksomhet i det hele tatt, nemlig at regjeringen ønsker å heve kravene til både bevis og risiko før en asylsøknad innvilges.

Et så teknisk formulert forslag får raskt en egen form for usynlighet i den offentlige debatten, uansett alvoret. Hva det betyr i klartekst, er at asylsøkere som man per i dag mener har behov for beskyttelse, etter innstrammingen vil få avslag.

Hvis dette gjennomføres, er det grunn til å frykte at mange med et reelt beskyttelsesbehov vil få avslag, og dermed bli returnert til forfølgelse. Det er nødvendig å minne om at norske myndigheter de siste årene gjentatte ganger har returnert asylsøkere til forfølgelse. Ett av de groveste tilfellene ble kjent nylig, nemlig at to tsjetsjenske asylsøkere - i to separate saker - ble torturert og drept etter retur fra Norge, tross sterke advarsler fra menneskerettsorganisasjoner. Det er urovekkende at dette er et tidspunkt hvor norske myndigheter foreslår å skjerpe kravene.

Her mener regjeringen imidlertid at de allerede har lovhjemmel til å endre utlendingsforskriften uten behandling i Stortinget. Dermed vil en av de mest dramatiske innstrammingene trolig gå igjennom i fortsatt usynlighet.