SAU VS. ULV: Her er landbruksminister Jon Georg Dale sammen med sauene regjeringen ønsker å beskytte ved å ta livet av 47 ulver. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
SAU VS. ULV: Her er landbruksminister Jon Georg Dale sammen med sauene regjeringen ønsker å beskytte ved å ta livet av 47 ulver. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Debatt: Ulv og sau

Den store stygge sauenæringa

Det er behov for å klargjøre en del av de inntrykkene som har blitt skapt i debatten om sau og ulv.

Meninger

Beslutningen om at det kan tas ut inntil 47 ulver kommende vinter har skapt sterke reaksjoner. I sosiale medier og avisspalter er det mobilisert mange ytringer, og nå rettes kanonene mot sauenæringa. Det er behov for å klargjøre en del av de inntrykkene som har blitt skapt i debatten.

«Sauenæringa har presset fram denne jakten»

Rovviltnemndene har ikke gjort annet enn å iverksette ulveforliket som ble inngått av et flertall på Stortinget før sommeren. Forliket forutsetter at det skal være plass til både ulv og beitedyr i norsk natur, og balansepunktet ble satt til 40- 60 ulver. Den siste offisielle tellingen, som ble gjort i april, viste at det var omtrent 90 ulv her til lands.

«Vinterens jakt vil utrydde den norske ulven»

Ulvene med tilhold i Norge er del av en felles norsk/svensk ulvestamme som ved siste telling ble beregnet til 430 dyr. Å ta ut inntil 47 ulv i Norge kan framstå som voldsomt, men det truer ikke bestandens eksistens. Det er heller ikke slik at uttaket vil fjerne halvparten av ulvene i Norge. Vi må forvente at mange av ulvene fra tellingen i april har fått valper i løpet av sommeren. I dag har vi mest sannsynlig opp mot 150 ulv bare her i landet.

«Rovdyr er bare ansvarlig for en liten del av tapene av sau og lam på beite»

Det anslås at av to millioner sau og lam som slippes på beite i Norge hvert år, så dør rundt 100.000 på beite. Grunnlaget for den godt brukte påstanden om at rovdyr kun er ansvarlig for en liten del av dette er at «bare» 20.000 sau og lam ble erstattet av myndighetene i fjor.

Erstatningstallene gir imidlertid et dårlig bilde på hvor mange beitedyr som faktisk blir drept av rovdyr. Det er i mange tilfeller vanskelig å bevise at et rovdyr er ansvarlig for tapet, og erstatningsutbetalingene bestemmes i stor grad av skjønn. Vi har all grunn til å tro at de reelle rovdyrtapene er høyere enn hva som blir erstattet.

Næringa jobber intenst med å få ned tapene på beite. Det gjelder både i de områdene som har rovdyr, og i de «rovdyrfrie» delene av landet. Tiltak som avl på dyr med gode «beiteegenskaper», teknologiske løsninger som gjør det mulig å følge sauens bevegelser hele døgnet, kvalitetssikring av beiter, bedre og hyppigere veterinærkontroller og bedre organisering og kunnskapsutveksling mellom sauebønder har fått tapene ned. I et fylke som «rovdyrfrie» Hordaland er tapene av sau og lam på beite nesten halvert på drøye femten år.

«Dyrevelferden i norsk sauehold er dårlig»

Det er på ingen måte slik at sauebøndene slipper dyrene på beite på våren - tar ferie - og henter dem igjen på høsten. Alle sauebønder utfører jevnlig tilsyn og oppfølging av dyrene på beite, og for mange er beitesesongen den travleste tiden på året.

Muligheten til å bevege seg fritt på fjellet gjennom hele sommeren er grunnen til at 95 prosent norske sau og lam lever et godt liv før de ender opp på middagstallerkenen. Når så mange dyr skal beite på store områder hvert år vil noen dø som følge av enten fall, beinbrudd eller sykdom. Alle er tjent med at vi klarer å få dette tallet lavere enn i dag, og ingen er mer tjent med det enn sauebonden selv.

«Fårikålkjøtt er svindyrt», skriver Berit Helberg. I sitt forsvar av ulven velger hun å angripe Norges nasjonalrett. Forfatteren har regnet på hva forbrukerne angivelig betaler over skatteseddelen i støtte til produksjonen av sau- og lammekjøtt. Dersom vi skulle legge Helbergs regnestykke til grunn ville 8 av de 14 milliardene som landbruket mottar i støtte hvert år gått til sauenæringa. Det er naturligvis ikke riktig.

Den årlige støtten til sauenæringa er på rundt 3 milliarder kroner, så får det bli opp til enhver å gjøre seg opp en mening om dette er «svindyrt» eller ikke. Støtten til næringa går imidlertid til mer enn produksjon av en råvare i verdensklasse. Du får også en betydelig verdiskaping, tusenvis av arbeidsplasser over hele landet og et åpent kulturlandskap med på kjøpet. Et kulturlandskap som over 300 arter på den norske rødlista er avhengige av for å overleve.

«Næringa tegner et skremmebilde av ulven»

Dersom tapene til ulv hadde fordelt seg jevnt over hele landet kunne de ha vært til å leve med, også for beitenæringa. Slik er det ikke i dag. Mens store deler av Vestlandet er så å si fritt for rovdyr, er mye av mitt hjemfylke, Hedmark, yngleområde for både jerv, gaupe, bjørn og ulv. I løpet av de siste 10 årene har ulvens andel av rovdyrtapene her økt fra under en prosent til 30 prosent.

Får du en ulv inn i saueflokken er tragedien et faktum. Ulven kan angripe alle dyrene i flokken. Den biter dyrene i nakke, lår og strupe og river juret av søyene. Det er tøft for bonden å finne lammene sine ihjelrevet eller så skadet at de ikke kan avlives fort nok. Bare spør bøndene i Rendalen som mistet 500 av de 2000 sauene som ble sluppet på beite i sommer.

Når ulven nå tar færre sauer og lam enn tidligere også i Hedmark, er ikke det fordi ulven har mistet lysten på fårekjøtt, men fordi mange bønder ikke tørr å slippe sau på utmarksbeite lenger. Mange har måttet gi opp driften på gården sin, store deler av Hedmark er tømt for beitedyr og bare en tredjedel av ressursene i utmarka blir brukt til matproduksjon. De aktuelle bøndene har i tillegg tapt sine rettigheter til både beite og egen eiendom uten å få ei krone i kompensasjon.

Dagbladets kommentator John Olav Egeland slår fast det åpenbare: Ulv og sau går ikke sammen, og viser til at natur også er næring. Mens den norsk/svenske ulvestammen har fått vokse fritt har store tap til rovdyr tvunget anslagsvis 1000 sauebønder ut av næringa de siste 25 årene. Denne vinterens ulvejakt kan bidra til å utjevne noe av denne ubalansen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook