Den store svenskevitsen

Regjeringens øredøvende valg av Joint Strike Fighter gjenoppliver debatten om at det amerikanske alternativet var valgt lenge før anbudsprosessen i hadde startet. Spørsmålet vi alle bør stille er hvorfor Regjeringen i det hele tatt gjennomførte en anbudskonkurranse med det de nå kaller et ubrukelig fly.

To regjeringer har forsøkt å overbevise Stortinget og folk flest om at det har vært en reell konkurranse om hvem som skulle få levere nye kampfly til Norge. Allerede i 2003 signerte forsvarsminister Kristin Krohn Devold en milliardkontrakt med amerikanske Joint Strike Fighter (JSF). En såkalt utviklingsavtale. I sak etter sak ble det gjort tydelig at den daværende Bondevik-regjeringen la opp til å kjøpe amerikansk. Jo mer tettvevd forholdet mellom Norge og JSF ble, jo vanskeligere ville det være å velge en annen tilbyder.

Arbeiderpartiet ble en stadig sterkere støttespiller for Bondevik-regjeringen. Fra å være knallhard i kritikken til utviklingsavtalen med JSF, godtok de at Norge skulle fortsette avtalen uten at det forelå så mye som en gjenkjøpsavtale for skruer og muttere. Dermed gikk de på tvers av både LO og NHOs klare anbefalinger om at landet trengte konkrete industrielle avtaler. Eurofighter-prosjektet mottok bare 8 % av hva staten skjøt inn i JSF. Norsk industri måtte dessuten skyte inn et tilsvarende beløp til Eurofighter, mens JSF fikk dekket alt av staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samarbeidstonen mellom Kristin Krohn Devold og Ap var så klar, at det var åpenbart at Anne-Grete Strøm Erichsen ville fortsette kampflyspillet til sin tidligere kollega. Dette måtte føre til at Eurofighter i 2007 trakk seg fra anbudsprosessen, med beskyldninger om at Norge allerede hadde bestemt seg. Det var et alvorlig nederlag for den rødgrønne regjeringen.Midt oppe i dette kommer JAS Gripen flyende som en reddende engel. Det troskyldige tilbudet fra landet utenfor NATO var som skreddersydd for et SV i klem, og for Ap som hadde behov for å motbevise Eurofighters påstander. Det kan ha startet en av norgeshistoriens største avledningsmanøvere. Eller chaff, som det heter på det fagmilitære språket, når et kampfly avfyrer en sky med plast og metallbiter for å lure fiendens våpen i et forsøk på å rømme.

Skal vi ta Regjeringens pressekonferanse og fremlegg på alvor, er Gripen NG, det svenske kampflyet Norge er tilbudt, rett og slett alt for dårlig. Det feiler på 3 av 4 krav og er dyrere enn det amerikanske. Det er godt mulig. Stortinget har enda ikke fått saksfremlegget og fått muligheten til å gå gjennom disse påstandene. – Når vi ser på kravene Norge hadde satt, var Gripen ubrukelig, sa Anne-Grete Strøm Erichsen til NTB torsdag. Det er en knallhard dom. Slik fremstilles flyet nå som en dårlig svenskevits.Spørsmålet som må reises er mange. Hvorfor var det ingen som ga JAS Gripen beskjed tidligere, når det angivelig er så fullstendig åpenbart at dette flyet ikke holder mål? Hvorfor hindret ingen dem i å bruke titalls millioner kroner på en kampanje som ser ut til å ha vært dømt til å mislykkes? Svaret er like åpenbart som før. Svenskene var nyttige for en regjering som hadde behov for å demonstrere at valget ikke var tatt. Aldri har svenskene gjort så mye for en norsk regjering.

Uttalelsene fra den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt tyder også på at signalene som var sendt til Sverige, ikke bar preg av at naboene våre produserte ubrukelige fly. – Beskjeden som kom fra Oslo torsdag ettermiddag var ikke ventet, konkluderte Reinfeldt ifølge NTB. Han hadde vel ikke trodd at den massive politiske kontakten mellom Norge og Sverige skulle ende i dette. Et norsk valg av Gripen NG, ble av mange sett på som en naturlig oppfølging av signalene om et utvidet militært og sikkerhetspolitisk samarbeid, drevet frem av blant annet Jonas Gahr Støre.

Det er viktig å presisere at det amerikanske kampflyet trolig er et svært godt fly som vil dekke Norges behov på den god måte. Det er et historisk og forsvarspolitisk trygt valg. Lockheed Martin har produsert verdensledende fly i en mannsalder. Mye tyder også på at det langt på veg overgår det svenske alternativet. Det vil Stortingets behandling av saken avklare. Men spørsmålet kan fortsatt stilles med uforminsket styrke: Var JSF i realiteten valgt allerede fra starten av? Som Eurofighters representant Wolfdietrich Hoeveler sa til Nettavisen torsdag: «Det spørsmålet må norske myndigheter svare på.»