Den store, tragiske familiefesten

Konfliktfylt familiefest i Dalarna

FILM: «Klassereise» kaller man det på fint når noen forlater bygda og får seg en uforståelig utdannelse i byen. Begrepet kan også brukes om andre typer forflytninger, men ovenstående definisjon passer utmerket i forhold til «Masjävlar».

For selv om hovedpersonen Mia (Sofia Helin) har blitt noe så flott som systemarkitekt hos mobilprodusenten Ericsson, så sier familien hjemme i Dalarna at «Mia, hun jobber med data». Og det gjør hun vel for så vidt også. Dessuten er hun singel og selvsikker, og markerer status og livsstil med en fet sølvgrå BMW X3.

«Masjävlar» er skodd over en velbrukt lest, familiefesten, hvor man samles fra fjern og nær og alle motsetninger kommer for en dag.

Det er Mia vi følger til å begynne med, fra hun våkner fyllesjuk i Stockholm. Vi merker raskt hennes uvilje mot turen hun skal ta, på mobilen sier hun at hun skal til Dalarna for å hente en lampe til sin nye leilighet. «Ja, og så feire fars 70-årsdag,» legger hun til, som en ettertanke.

Tonen forutsetter nesten at det er noe mystisk og motsetningsfylt i forholdet mellom Mia og foreldrene. Men det er det ikke, hun blir tatt imot med åpne armer og stor varme av mamma og pappa Calle. Konfliktene ligger ikke her, men i forholdet til søstrene Gunilla (Ann Petrén) og Eivor (Kajsa Ernst). Storesøster Gunilla er nyskilt og har vært på foryngende ferie på Bali, mens gifte Eivor er familiens kontrollfrik - hun ordner alt og hun bestemmer alt, på en nesten panisk måte. Men Mia har havnet utenfor hennes rekkevidde. Ellers er typene mangslungne, fra en fordomsfull og nedlatende onkel til en småsliten sjarmør-fetter, og det hele kulminerer naturligvis under familiekalaset med sprit på plastkanner, motorsag og dobbeltløpet hagle. Men til tross for at alle de vante klisjeene i bygdeskildringen er på plass, så har debutant Maria Blom fått fram en annerledes historie om en søskenkonflikt. «Masjävlar» er varm og morsom og trist, og den bugner av rammende replikker. Og handlingen burde gå rett hjem både hos dem som har forlatt bygda og de som valgte å bli.