Den store usikkerheten

Dersom moskéangrepet i Bærum blir til en innvandringsdebatt, vil Frp kunne tjene på det.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer
Kommentar

Mandag ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har oppjustert trusselvurderingen for høyreekstrem terror i Norge. Det har endret seg på kort tid. I januar anså PST det som «lite sannsynlig», nå anser de det som «mulig». I et intervju med nettavisa Filter nyheter, utdyper Arne Christian Haugstøyl i PST hva som ligger bak analysen.

Han peker på at den internasjonale utviklingen i høyreekstreme nettverk etter moskéterroren i New Zealand trekker med seg norske sympatisører i negativ retning. Han mener det ikke er snakk om mange hundre, men «overraskende mange» som uttrykker støtte til høyreekstreme angrep og oppfordrer til det. Haugstøyl følger opp med et interessant resonnement: «Det at flere i det norske samfunnet i dag har lagt seg til en veldig hard retorikk knyttet til denne typen spørsmål, er nok med på vippe flere til mer problematiske og alvorlige utsagn som bikker over i trusler.»

Med dette i bunn, blir terrorsiktelsen etter moskéskytingen i Bærum et politisk spørsmål om beredskap og sikkerhet - direkte knyttet opp mot tonen i den offentlige debatten rundt innvandring. Det kan være farlig og direkte uansvarlig å ikke følge det opp, blant annet med diskusjon om staten virkelig skal støtte nettstedet Human rights service (HRS) økonomisk, og om debatten om innvandring generelt er blitt for hard.

Men nå er det valgkamp, og partiene tenker mer strategisk enn vanlig. Det har de grunn til å gjøre.

RASISME: Jøran Kallmyr mener det er altfor mye rasisme og muslimhat i Norge. Reporter/video: Mats Rønning / Kristoffer Løkås. Vis mer

Siv Jensen har på kort tid staket ut Frp's kurs. Den består av to elementer. Det ene er en avgrensning mot den hardeste muslimfiendtligheten, hvor hun sier at hun er glad for at partiet har ekskludert ordførerkandidaten fra Frp som også var medlem av Stopp islamiseringen av Norge.

Det andre elementet er at hun svarer med å trekke fram Frp's resitriktive innvandringspolitikk. Der vil hun ikke «vike en tomme», og hun gir eksempler. Dermed får hun stor oppmerksomhet rundt et tema som egentlig har vært lavt på dagsorden foran dette valget, som i tillegg kraftig mobiliserer Frp's velgere.

Denne uka lanserte Institutt for samfunnsforskning (ISF) en studie av Stortingsvalget 2017. Det er et svært forskningsarbeid som bygger på årevis med detaljert kunnskap om valg og velgernes vandringer og holdninger. Den slår fast at det er betydelig flere velgere som har tillit til Frp i innvandringspolitikken, enn som stemmer på dem. Det gir et potensial for Frp til å mobilisere nye velgere på denne saken.

Forskerne mener også at Frp tjente på at innvandring ble et stort tema i valget i 2017, og at det var en av faktorene som bidro til at de borgerlige, med liten margin, vant dette stortingsvalget.

Forskningen kan tyde på at nordmenn har beveget seg svakt i mer innvandringsliberal retning de siste tiårene. Frp's velgere har beveget seg i motsatt retning, de er blitt mer restriktive. Og mens et flertall ser ut til å være nokså fornøyd med dagens innvandringspolitikk, plasserer nær hver femte velger seg i den mest restriktive kategorien. Det partiet som ligger nærmest når det gjelder velgernes holdning til innvandring, er Høyre.

Det finner vi igjen på en litt annen måte i en undersøkelse som HL-senteret gjennomførte i 2017, gjengitt i Vårt Land denne uka. Den konkluderer med at nær to av tre Frp-velgere (63 prosent) som svarte på undersøkelsen kvalifiserte som muslimfiendtlige. Nær fire av ti Høyre-velgere (38 prosent) gjorde det samme. Til sammenligning havner 27 prosent av befolkningen som helhet i samme kategori

Frp har et klart sakseierskap på innvandring, som det heter. Det er likevel ikke sikkert det vil slå ut positivt denne gangen.

Etter terrorangrepet 22. juli sank andelen som mente Frp har den beste innvandringspolitikken, før den begynte å stige igjen noen år etterpå. Terror kan endre velgernes oppfatning av innvandringsdebatten, gi den en annen innramming. Angrepet i Bærum, og PSTs trusselvurdering, kan flytte oppfatning av hva som truer. Muslimhat og et hardt innvandringspolitisk ordskifte vil ikke bare være en debatt om ytringsfrihet, men også om trygghet i hverdagen.

Der stopper muligheten vår til å analysere konsekvensene av dette for valget. De neste ukene vil vi se hvordan partiene posisjonerer seg og hvordan meningsmålingene slår ut. Skytingen i moskéen i Bærum blir valgets store usikkerhetsmoment.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.