DEBATT

Menneskerettighetene:

Den største krisen

Uten menneskerettighetene har vi ikke noe tilbake.

AUTORITÆRE TREKK: Menneskerettskrisen handler også om angrepene på retten til å ytre seg. Og det kryper nærmere: Både i Tyrkia, Ungarn og Polen er det tydelige autoritære utviklingstrekk, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Ungarns statsminister Viktor Orban sammen med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: AFP photo / NTB scanpix
AUTORITÆRE TREKK: Menneskerettskrisen handler også om angrepene på retten til å ytre seg. Og det kryper nærmere: Både i Tyrkia, Ungarn og Polen er det tydelige autoritære utviklingstrekk, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Ungarns statsminister Viktor Orban sammen med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: AFP photo / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I det året menneskerettighetserklæringen fyller 70, er det bare å slå fast: Amnestys grunnlegger tok feil.

Peter Benenson uttalte at «lyset ikke brenner for oss, men for dem vi ikke har reddet fra fengsel, de torturerte». Men Benenson tok feil, for menneskerettighetene er ikke bare for de andre. Menneskerettighetene er en felles forsikringsordning, et sikkerhetsnett som er til for alle.

Det snakkes ofte om at verden står i tre kriser: Den første er miljøkrisen, med forurensing av hav, land og luft, menneskeskapte klimaendringer og utryddelse av dyr og planter.

Den andre krisen er ulikhetskrisen. De groteske ulikhetene river i stykker samfunn og påfører enkeltmennesker store lidelser. Mens ulikhetsproblematikk tidligere var en ideologisk dragkamp mellom høyre- og venstresiden, er det nå voksende konsensus om denne krisen, langt inn i de vitenskapelige og politiske miljøene. Selv blant de største kapitalistene mener mange at ulikheten er kontraproduktiv, også ut fra rene markedshensyn.

Den tredje er flyktningkrisen. For bare to år siden hadde vi 61 millioner flyktninger i verden. I dag er vi 64 millioner flyktninger og ingenting er gjort med de grunnleggende årsakene til flyktningkrisen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer