- BIDRAR POSITIVT: -Jeg mener innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug skal ha en del av æren for å ha bidratt til et sunnere debattklima, skriver artikkelforfatteren. Foto: Endre Vellene 
- BIDRAR POSITIVT: -Jeg mener innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug skal ha en del av æren for å ha bidratt til et sunnere debattklima, skriver artikkelforfatteren. Foto: Endre Vellene Vis mer

Den største trusselen mot konstruktiv debatt er krenkelseskulturen

Det andre er latskap. 

Meninger

Krenkelseskulturen er den der debattantene løper rundt som hodeløs høns på jakt etter fy-ord - i stedet for å diskutere sakens kjerne. Ting som burde bli sagt høyt og diskutert, forsvinner i et intetsigende virrvarr av store ord av frykt for å støte.

Krenkelsesfrykten er ikke et ukjent fenomen for temaer som islam, terrorisme, kjønnsforskjeller, barneoppdragelse, fedme, innvandring, mv. Det beste eksemplet er den klassiske karikaturstriden. Kjell Magne Bondevik, Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg var mest opptatt av å beklage at noen var krenket. Samtidig kunne ikke det reelle problemet vært tydeligere; en redaktør i Norge ble truet på livet for å trykke en islamkritisk tegning av profeten Muhammed. Attpåtil en faksimile fra en dansk avis. Kristoffer Joners noe tåpelige reklamestunt, på vegne av NOAS, er et godt eksempel fra nyere tid.

Basert på superenkel forskning innbiller jeg meg at debattkulturen er blitt litt bedre. Det er mulig å diskutere innvandring og konkrete samfunnsutfordringer innvandring medfører, uten at det blir heksejakt på folk som adresserer reelle problemer på en mindre elegant måte.

Jeg mener innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug skal ha en del av æren for å ha bidratt til et sunnere debattklima. Listhaug har begrunnet sine standpunkter saklig og rasjonelt. Hennes tilnærming til innvandringsdebatten har ført til at også motstanderne av en strengere innvandringspolitikk, bidrar til et mer konstruktivt ordskifte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samfunnsdebatten er også blitt mye mer folkelig i formen. Debatten er ikke lenger bare tilgjengelig for et knippe mennesker innlemmet i meningseliten.

Dette er svært positivt, men det har unektelig sine ulemper. Den største ulempen er at vi er late. Sjekker vi at media har fremstilt saken riktig? Leser vi hele artikkelen? Eller kjører vi debatt i kommentarfeltene basert på overskrifter - med CAPS LOCK, utropstegn og «rødfjes» som våre fremste argumenter?

La meg ta et eksempel; når mediene skriver om et forslag fra regjeringen, legger de av og til lenken til selve forslaget nederst i artikkelen. Hvor mange kan med hånda på hjertet si at de klikker seg inn for å lese et høringsnotat om «auke av maksimal tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015»?

Ikke helt sjeldent slår media opp skrikende overskrifter som ikke står helt i stil med realitetene. Dette kan medføre en hel del hodebry for budskapets angivelige avsender. Enkelte mediers håndtering av saken om Twitter-kontoen @fruhjort illustrerer poenget mitt.

Som konsumenter av nyheter bør vi være mer årvåkne og ikke ta alt for «god fisk». Ellers har den åpne samfunnsdebatten lite for seg. Det ender med at vi debatterer opp, ned og i mente, en virkelighet som bare eksisterer i hodene våre. Dette tilfører debatten svært lite. Vi må skjerpe oss. Når jeg sier «vi» er det fordi jeg selv, litt for ofte, er litt for lat.

Kort oppsummert: Skal vi oppnå full utnyttelse av samfunnsdebatten, må vi være mer opptatt av å diskutere realiteter, og mindre opptatt av å slite ut caps lock-tasten og være fornærmet.