IKKE AUTOMATISK RIKTIG:  En nasjonal norm vil lett tvinge kommuner til å prioritere mindre klasser i stedet for flere fagtimer. Det er ikke automatisk et riktig valg, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om debatten om lærertetthet.  Foto: Siv Johanne Seglem
IKKE AUTOMATISK RIKTIG: En nasjonal norm vil lett tvinge kommuner til å prioritere mindre klasser i stedet for flere fagtimer. Det er ikke automatisk et riktig valg, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om debatten om lærertetthet. Foto: Siv Johanne SeglemVis mer

Den største utfordringen i norsk skole er at for mange elever ikke lærer det de trenger for å klare seg senere i livet

Flere dyktige lærere er en del av løsningen, men sentralstyring av norske klasserom fra Oslo er feil vei å gå.

Meninger

Det er to debatter som går om lærertetthet. Den ene dreier som om hvorvidt det betyr noe hvor mange elever det er per lærer. Den andre debatten gjelder om det bør, slik Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied argumenterer for i Dagbladet, settes en norm for maksimalt antall elever per lærer. La meg ta det siste først.

Jeg mener en statlig norm har flere store ulemper. For det første vil det frata kommunene muligheten til å styrke skolene med størst utfordringer. For eksempel flytter Oslo ressurser til skoler i innvandrertette områder i Oslo øst. Det vil bli vanskeligere med en norm.

For det andre vil det stort sett være kommuner i sentrale strøk - for eksempel Oslo, Bærum og Bergen - som vil få flere lærere ved innføringen av en slik norm. Store overføringer vil gå til sentrale bykommuner, nær ingenting til distriktskommuner med mindre skoler og mindre klasser. Det betyr at mange av de kommunene som allerede har gode resultater på nasjonale prøver, vil få flere lærere. Det er ikke først og fremst her vi trenger å sette inn støtet i Skole-Norge.

For det tredje vil en slik norm lett kunne føre til enda flere ikke-faglærte i skolen. For selv om vi har den største søkningen til lærerutdanningen siden 1997, trenger vi enda flere lærere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det fjerde er det riktig å la kommunene prioritere forskjellig. Oslo har for eksempel flere timer i skolen enn resten av landet, og har lagt på enda flere timer i Oslo øst. Det er et lokalt valg. En nasjonal norm vil lett tvinge kommuner til å prioritere mindre klasser i stedet for flere fagtimer. Det er ikke automatisk et riktig valg.

Det andre spørsmålet er hvorvidt lærertetthet har noe å si for resultatene i skolen, med andre ord om elevene vil lære mer hvis vi fikk flere lærere. Ser vi på det store bildet synes det klart at det ikke er en direkte sammenheng mellom ressursbruk og læringsresultater i skolen. Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på skole og per elev, også når vi korrigerer for at vi har mange små skoler. Likevel er resultatene våre midt på treet i lesing og regning. Det er en lang liste med land som bruker mindre penger på skole enn oss, men får bedre resultater for pengene de bruker når det gjelder grunnleggende ferdigheter.

Vi ser det samme bildet i Norge. Det er ikke en tydelig sammenheng mellom for eksempel resultatene i nasjonale prøver, resultatene på eksamen eller i grunnskolepoeng, og pengebruk i skolen hvis vi ser rent statistisk på det. Snarere er det en tendens til at de større kommunene som har litt større klasser og bruker litt mindre penger per elev, kommer bedre ut hva gjelder læring. Ett eksempel er Oslo som kommer svært godt ut, også når vi korrigere for foreldrenes økonomi og utdanningsnivå.

Betyr det at ressurser ikke spiller noen rolle? Eller, enda verre: At vi kunne fått en bedre skole hvis vi kuttet i budsjettene og sparket lærere? Selvfølgelig ikke. Det betyr snarere at hvordan ressursene brukes er enda viktigere. Hvis vi kunne betale oss til en bedre skole, ville vi allerede ligget nær verdenstoppen i stedet for midt på treet.

Et gjennomgående funn i skoleforskningen er at kvalitet er viktigere enn kvantitet. For å si det med Erik Solheim: Én virkelig god lærer er viktigere enn to lærere. Som alle lærere og skolefolk vet, er det nemlig ikke slik at læring er tilfeldig. God læring krever klasseledelse, faglig innsikt, gode pedagogiske evner og mye mer. En god skole krever god skoleledelse, systematisk arbeid og gode rutiner. For å gi et eksempel: Etter Kunnskapsløftet fikk vi en sterk nedgang i andelen elever som lå under kritisk nivå i lesing og skriving. Det skyldtes rett og slett nye og bedre metoder for leseopplæring som ble spredt og gjort kjent i skolen.

I dag har vi et realfagsproblem. 25 prosent av dem som gikk ut av 10. klasse i år, fikk laveste eller neste laveste standpunktkarakter i matematikk. Over 40 prosent av avgangselevene som ble trukket ut til matematikkeksamen fikk karakteren 1 eller 2. Det er liten grunn til å tro at dette primært skyldes ressursmangel. Det skyldes heller trolig måten læreplanene er lagt opp på, måten det undervises på og kanskje også svak faglig fordypning. Nesten 20 prosent av matematikklærerne i grunnskolen har ingen fordypning i fag.

Forskeren John Hattie blir ofte brukt for å vise at lærertetthet spiller liten rolle, og det er riktig som Ragnhild Lied påpeker: Hatties meta-studie viser at en mulig forklaring på at økt lærertetthet ikke har effekt, kan være at lærerne ikke endrer måten de underviser på.

For lærertetthet kan ha betydning, men det er ikke den viktigste faktoren for elevenes læring. Kvaliteten på læreren og undervisningen er enda viktigere enn hvorvidt man har 15, 19 eller 24 elever i klassen. Derfor mener jeg de viktigste satsingene i skolen er klare faglige krav, etter- og videreutdanning, en ny lærerutdanning og flere karriereveier for lærerne.

Dette er store satsing som vi prioriterer høyest.

Så har Lied rett i at vi ikke har nok kunnskap om effekten av økt lærertetthet. Verken i norsk eller internasjonal forskning finner en sterke sammenhenger mellom lærertetthet og læringsresultater. Det finnes imidlertid studier som viser at elever på de laveste trinnene, og med svak sosial bakgrunn, kan ha nytte av økt lærertetthet hvis de ekstra ressursene brukes riktig. Som et resultat av budsjettforliket med KrF og Venstre skal vi bruke 480 millioner kroner i året på tidlig innsats i skolen gjennom flere lærerressurser i 1.- 4. trinn. Det vil utgjøre om lag 700 lærerårsverk. Samtidig skal det gjennomføres forskningsprosjekt for å se på effekten av lærertetthet. For jeg er enig med Lied i at vi trenger mer kunnskap om hvilke tiltak som bidrar til at elevene lærer mer.