Skrinlagt opera: Fra filminnspillingen til Nils Gaups film "Historien om Kautokeino 1852" om sameopprøret. John Persens opera "Under kors og krone" handler om de samme hendelsene. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
Skrinlagt opera: Fra filminnspillingen til Nils Gaups film "Historien om Kautokeino 1852" om sameopprøret. John Persens opera "Under kors og krone" handler om de samme hendelsene. Foto: Sara Johannessen / SCANPIXVis mer

Klassisk-kommentaren:

Den storstilte operaen om sameopprøret ble aldri fremført

John Persens «Under kors og krone» må vurderes på nytt.

Kommentar

Gustav Mahler besøkte Norge i 1892 etter en mislykket verdenspremiere i Budapest på sin første symfoni. Musikalske leksikon omtalte ham i mange år som en naiv og mislykket komponist med store ambisjoner som ikke ble innfridd. Trondheim Symfoniorkester spilte nylig Mahlers 2. symfoni «Oppstandelsen» med stor respons. Dette er et verk som med sitt design og budskap kan få publikum til å gråte.

Leonard Bernsteins legendariske konserter ved Edinburgh-festspillene med nettopp Mahler på programmet, fikk banebrytende betydning. Det nye TV-mediet formidlet en nederlagsdømt komponist til en hel verden. Til og med den den største av alle maestroer - Herbert von Karajan - som i mange år hadde nektet å oppføre Mahler, spilte inn symfoni nr 5 på plate i 1973. Noe hadde skjedd.

En annen tolkning er denne: Det finnes ingen endelig sannhet i kunsten. Den endres hele tiden. Mahler regnes i dag blant vår sivilisasjons største genier.

Den Norske Opera & Ballett bestilte for mange år siden en ny opera av den norsk-samiske komponisten John Persen. Med tittelen «Under kors og krone» formidles hendelsene under sameopprøret i Kautokeino i 1852, med libretto av Magnar Mikkelsen. Da partituret ble levert etter mange års arbeid i 1985, ble prosjektet kansellert og operaen aldri fremført. Definitivt et nederlag.

Sett utenfra er det flere interessante momenter i denne situasjonen. En norsk tonekunstner fra en minoritet (samer) som historisk har hatt et komplisert og sårt forhold til storsamfunnet, skriver en opera om en alvorlig hendelse mellom samer og nasjonalmakten hentet fra virkeligheten.

Storsamfunnet har i våre dager bygget et operahus i mangemilliardersklassen, men refusert operaen fra Persen. Det ble gitt kunstneriske begrunnelser for dette avslaget, partituret var for omfattende og krevde enorme ressurser. Det er godt mulig, men de største operaene av Richard Strauss og Richard Wagner stiller også svære krav, og Den Norske Opera & Ballett har vist at de klarer slike løft når de vil. Hva er det egentlige problemet?

John Persen (1941-2014) var født i Porsanger med samisk bakgrunn. I norsk musikkliv spilte han en viktig rolle i mange sammenhenger, både som komponist, innovatør, formidler og debattant. Persen var definitivt en stemme fra periferien som våget å være tydelig i det konforme norske samfunnet.

Hans orkesterverk CSV «Våg å vise at du er same» fikk pris da Oslo Konserthus hadde komponistkonkurranse ved åpningen i 1977. Dengang var ikke alle samiske spørsmål håndtert spesielt bra av myndighetene, og skrinleggingen av operaprosjektet ble forståelig nok en enorm skuffelse for Persen.

Oslo-Filharmonien fremførte et orkesterutdrag fra den aldri oppførte operaen, denne gangen ble tittelen endret til Over kors og krone”. John Persen fikk Lindemanprisen for denne versjonen i 1999 og ble nominert til Nordisk Råds Musikkpris i 2002.

Klassisk musikk består ikke av eksakte verdier, preferanser hos utøvere og tilhørere endres hele tiden. Det er derfor på tide at partituret til John Persens verk «Under kors og krone» blir vurdert på nytt for eventuell revisjon og oppførelse. Selvsagt av kunstneriske årsaker. Persen selv hevdet at kunsten har en viktig kritisk funksjon i dagens samfunn.

Avslaget som Den Norske Opera & Ballett begrunnet med manglende ressurser, var kanskje forståelig da operaen holdt til i trange lokaler. Det kan ikke være en endelig dom over et mulig storverk. I 2008 åpnet det nye operahuset i Bjørvika. Er det på tide å gi Persens opera en ny sjanse?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook