De nasjonale prøvene sier mer om elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, og hvorvidt skolen har lagt andre oppgaver til side for å drille til prøvene, enn de sier om skolens kvalitet, skriver Utdanningsforbundet. Foto:NTB scanpix
De nasjonale prøvene sier mer om elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, og hvorvidt skolen har lagt andre oppgaver til side for å drille til prøvene, enn de sier om skolens kvalitet, skriver Utdanningsforbundet. Foto:NTB scanpixVis mer

Den største myten

Nasjonale prøver er ikke egnet til å måle kvalitet i skolen

Meninger

Direktøren i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, rykket ut i Dagbladet 27. februar for å forsvare nasjonale prøver mot det han mener er myter. Utdanningsforbundet er ikke en like stor tilhenger av dagens system med nasjonale prøver. Vi mener det bør gjøres store endringer for å sikre en god bruk av prøvene - og ikke minst unngå den meningsløse rangeringen mellom skoler og kommuner.

Den aller største myten om nasjonale prøver skriver ikke Skarheim om i det hele tatt: Myten om at nasjonale prøver måler kvalitet i skolen. Prøvene blir oppfattet og brukt som en måling av kvalitet uten å være det.

Nasjonale prøver er ikke egnet til å måle kvalitet i skolen. De tester utelukkende grunnleggende ferdigheter på et lavt nivå, og ikke komplekse former for kompetanse hos elevene. Prøvene dekker et veldig smalt område av skolens oppdrag. Nasjonale prøver forteller derfor fint lite om skolens kvalitet eller hvor dyktige lærerne er. De sier mest om elevenes sosioøkonomiske bakgrunn.

Mange opplever et press for å forbedre testresultatene på prøvene fra år til år. I ulik grad øves det til prøvene, og i tillegg blir fritaksreglene praktisert ulikt. Alt dette virker naturligvis inn på resultatene.

Prøvene sier altså mer om elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, og hvorvidt skolen har lagt andre oppgaver til side for å drille til prøvene, enn de sier om skolens kvalitet. Det er også varierende hvorvidt nasjonale prøver brukes til å heve kvaliteten på skolene i de ulike kommunene.

En NIFU-rapport fra 2013 viser at resultatene fra nasjonale prøver i mange kommuner bare tas til etterretning. Dette stemmer med en Respons Analyse-undersøkelse blant 300 rektorer året før. Der var det bare seks prosent som svarte at skolepolitikerne i deres kommune brukte nasjonale prøver aktivt til å gjøre skolen bedre. Sju av ti rektorer sa at skolepolitikerne i mindre grad, eller ikke i det hele tatt, brukte resultatene til å iverksette støttetiltak på områder der prøvene avdekker svakheter.

Utdanningsforbundet mener at nasjonale prøver bør gjøres om til utvalgsprøver - prøver tatt av et representativt utvalg i stedet for samtlige elever. Myndighetene vil da få nødvendig styringsinformasjon. Med utvalgsprøver vil vi dessuten unngå drillingen og rangeringen, og vi vil spare tid og ressurser.