KOMMENTARER

Den strategiske bonden

Norske bønder er et seigt – og utskjelt – folkeslag. Nå har regjeringen i praksis gitt opp å gjøre matproduksjon til et marked.

DYRT? Neste gang du kjøper vann på en bensinstasjon til 70 kroner literen, kan du også huske at en liter melk levert på døra koster 16 -18 kroner.
DYRT? Neste gang du kjøper vann på en bensinstasjon til 70 kroner literen, kan du også huske at en liter melk levert på døra koster 16 -18 kroner. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Jordbruksoppgjøret er i havn, og partene smiler passe avmålt og skjevt. For første gang i regjeringen Solbergs historie har begge organisasjonene i jordbruksoppgjøret – Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag – kommet til enighet om jordbruksavtalen.

Den økonomiske rammen er rekordstor (1.1 milliarder kroner) og inneholder prioriteringer som er gunstige for mindre og tungt drevne bruk. Det skal bli kutt i overproduksjonen, men inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesgrupper vil være som før.

Det viktigste resultatet er likevel at avtalen innebærer en slutt på regjeringens ønske om et mer markedsliberalt landbruk. Regjeringen har – selvsagt motvillig – akseptert at det særegne norske støtte- og reguleringssystemet bare kan røres i ytterkantene. Det er både en god og en dårlig nyhet.

God fordi en ren markedsorientering av jordbruket vil føre til massiv nedlegging av verdifulle ressurser i matproduksjonen. Dårlig fordi status quo hindrer utvikling og sementerer de mange motstridende målene i norsk landbrukspolitikk.

Det er blitt færre bønder, men større bruk. Antall jordbruksbedrifter sank fra nesten 100 000 i 1989 til 42 000 i 2015. I 1999 var hvert bruk i gjennomsnitt på 147 dekar jordbruksland, mens det i 2015 hadde steget til 234 dekar. Bare 3.2 prosent av Fastlands-Norge er dyrket jord.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer