HEVN: Forbundskansler Angela Merkel sammen med finansminister Wolfgang Schäuble i Forbundsdagen. Schäuble førskte å stille så harde krav til Hellas at landet ville melde seg ut av euro-samarbeidet. Merkel kom i klemme fordi hun ikke ville ha skylda for å kaste ut et euro-land. Foto: Sipa / Scanpix / Rey Paganelli
HEVN: Forbundskansler Angela Merkel sammen med finansminister Wolfgang Schäuble i Forbundsdagen. Schäuble førskte å stille så harde krav til Hellas at landet ville melde seg ut av euro-samarbeidet. Merkel kom i klemme fordi hun ikke ville ha skylda for å kaste ut et euro-land. Foto: Sipa / Scanpix / Rey PaganelliVis mer

Den stygge tyskeren

Tyskland framsto på siste toppmøte som overhode i EU og påførte sitt omdømme stygge sår, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Tyskland har etterhvert fått en klar lederrolle i EU, på grunn av en sterk økonomi og på grunn av sitt folketall etter landets samling. Lederskapet har vært ganske motvillig. Tyske ledere har av opplagte historiske grunner gjort sitt beste for å fjerne all den mistro og frykt som hang igjen i kjølvannet av Andre Verdenskrig i andre europeiske land. I utenrikspolitikken og i diplomatiet har de vært særdeles aktsomme og pålagt seg klare begrensninger.

I 1953 oppfordret den tyske forfatteren Thomas Mann ei gruppe studenter i Hamburg til å kjempe «ikke for et tysk Europa, men for et europeisk Tyskland».

Frankrike med president François Mitterrand ville binde det gjenforente Tyskland til et tettere sammenknyttet EU ved hjelp av euro-samarbeidet, noe Tyskland godtok som prisen for et høyere politisk gode. Frankrike søkte, som alltid, en politisk lederrolle i Europa og ønsket tysk hjelp til en sterk økonomisk grunnmur. Men euro-samarbeidet fikk sine utilsiktede følger, satt opp som det ble med «tysk» regelverk. Økonomisk tjente Tyskland stort på det, og politisk var det nettopp euro-samarbeidet som satte Tyskland i førersetet. Under hele euro-krisa har forbundskansler Angela Merkel utenfor enhver tvil vært lederen i EU.

Nå ser vi et europeisk Tyskland, men hva slags Europa?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyskland har også under Merkel utøvd denne lederrollen beundringsverdig varsomt. Samarbeidet over Rhinen, den gamle aksen Paris-Berlin, har vært tett. Tyskland vil dele ansvaret med Frankrike. Ved alle korsveier har Merkel søkt å finne forlik som alle kan stille seg bak. Derfor ønsker Tyskland så sterkt å unngå britisk utmelding av EU; Storbritannia må være med på å dele ansvaret.

Tysklands hardkjør mot Hellas på siste toppmøte brøt med dette. Merkel og hennes standhaftige finansminister, Wolfgang Schäuble, tvang den greske statsministeren, Alexis Tspiras, i kne. Det så ut som politisk hevn og ydmykelse.

Italias statsminister, Matteo Renzi, advarte Merkel: «Jeg sier til dere, Tyskland: Nok er nok!» Jean Asselborn, utenriksministeren i Luxemburg, advarte Merkel mot «å gjenopplive spøkelser fra fortida». Den fortvilte franske presidenten, François Hollande, forsøkte å mekle. Han ville ikke ødelegge aksen Paris-Berlin, men han ville heller ikke ha en sprekk i euro-samarbeidet.

I Tyskland kom det også skarp kritikk etterpå. «Merkel lyktes med å bringe tilbake bildet av den stygge, kaldhjertede og gjerrige tyskeren, et bilde som akkurat hadde begynt å forsvinne», lød det i Süddeutsche Zeitung. «De tyske myndighetene har ødelagt sju tiår med etterkrigsdiplomati i løpet av ei enkelt helg», het det i nettavisa Spiegel.

Den tyske filosofen Jürgen Habermas er heller ikke nådig:

- Å tvinge den greske regjeringa til å godta et økonomisk usikkert og hovedsakelig symbolsk privatiseringsfond kan ikke forstås som noe annet enn et forsøk på å straffe ei venstreradikal regjering, sier Habermas.

Visst var andre land enige med Tyskland. Men, i stedet for å dempe dem, var det Merkel og Schäuble som førte an i en ufin kamp. Fra USA kom de for tyskere knusende kommentarene: «Imperiet slår tilbake.» Tyskland hersker. Tyskerne ville det nok ikke, men de gjorde det.

Noen har trukket fram Versailles-traktaten i 1919, som ydmyket Tyskland og bante veien for nazistene. Andre viser til 1953 da store deler av Tysklands gjeld ble strøket. Men dette går ikke hjem hos tyskere flest. «Nei! Ingen flere milliarder til de grådige grekerne!» krever avisa Bild. Grådige grekere?

Blant Merkels egne kristelig-demokrater i Forbundsdagen var det mange som stemte mot avtalen fredag fordi Hellas ikke fortjener nye lån. Der i gården er «den stygge tyskeren» en sparsom og hardt arbeidende kjernekar. Tysk finanspolitikk er ei hellig ku, uansett om Tysklands handelsoverskudd bygger på andre lands underskudd.

Merkel har ikke som leder vågd å ta et politisk oppgjør med de mange vrangforestillingene om grekerne som er spredd blant tyskerne. Blant rettmessig kritikk av Hellas, som det er all grunn til, finnes det myter og enkeltstående tilfeller som gjøres til allmenne sannheter, og til sammen danner dette et helt ensidig bilde. Å rette på dette og å sette ting i sammenheng er et lederansvar. Merkel burde snakke om Europa og solidaritet, handle politisk, og ikke som en regnskapsfører snakke til lommebøkene, mener landets tidligere utenriksminister, Joschka Fischer.

Under toppmøtet så vi for første gang Tyskland kjempe for et løsere sammenbundet EU, ved å true med å kaste ut Hellas fra euro-samarbeidet, som fikk en knekk. Aksen Paris-Berlin trenger nok medisiner etter dette. EU er ikke uskadd. Men Tysklands omdømme har fått de verste skadene. Angela Merkel kan mistenkes for å ønske et tysk Europa.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook