Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den suicidale Lenin

Bredt anlagt historisk biografi om en person som i høy grad preget sin tid.

BOK: Ei bok om Lenin på 650 sider er ikke hverdagskost. Den er skrevet av den engelske historikeren Robert Service, som tidligere har forfattet flere verker om Sovjetunionens og Russlands historie. Forfatterens intensjoner med boka har vært å skrive en Lenin-biografi som skiller seg både fra de offisielle og fra dem som er skrevet av tilhengere av Trotskij.

Det er ikke noe dårlig utgangspunkt, for nettopp Stalin og Trotskij kjempet under Lenins sykdom om å bli hans etterfølger.

En posør

Skal vi tro den versjonen som legges fram her, var det Trotskij som var den nærmeste til å bli det hvis Lenin hadde levd lenge nok til å sluttføre sin siste strid som nettopp var å ekskludere Stalin fra sentralkomiteen i partiet. Ifølge Robert Service allierte derfor Lenin seg med Trotskij. Det var et tegn på hvor desperat han var i desember 1922, fordi Trotskijs forfengelighet og arroganse irriterte ham grenseløst. Dessuten mente Lenin at Trotskij under fredsforhandlingene med Tyskland i Brest-Litovsk hadde vist seg å være en revolusjonær posør.

Ba Stalin om gift

Før dette hadde Lenin alliert seg med Stalin, det medførte blant annet at Lenin under en suicidal periode i 1921 fikk Stalin til å gi løfte om å gi Lenin gift hvis han ble alvorlig syk. I denne perioden oppdaget Lenin i sitt 52. år til sin forskrekkelse at han ikke hadde lyst til å arbeide. Mangelen på arbeidslyst framkalte ifølge Service sammen med søvnløshet, hodepine, hjerteanfall, apati, ryggsmerter og tvangsforestillinger en bunnløs pessimisme.

Etter en mislykket operasjon som skulle fjerne en kule i nakken fra attentatet mot Lenin, og en etterfølgende hjerneblødning, ble Stalin budsendt den 30. mai 1922, og Lenin ba om giften.

Lenin ble overtalt til å feste lit til legenes optimisme. Det var liten grunn til den, men han rakk å skrive sitt politiske testamente, som var et oppgjør med Stalin. Men bildet av Lenin i rullestol fra 1923, det ble lenge hemmeligholdt, viser at sykdommen hadde gjort den knapt 50 år gamle mannen til en olding. Service bruker mye plass på de frigitte arkivene som handler om sykdommen, men klarer ikke å trekke noen endelig konklusjon.

Lenins aktualitet

Det er i siste delen av boka at det er mest nytt arkivmateriale, men en biografi om Lenin blir russisk historie fra 1870 til 1924. Uansett hvordan man stiller seg til bolsjevikenes leder, er det en spennende og fascinerende leksjon. Men hva kan vi lære av den? Er hans forståelse av staten og revolusjonen fremdeles gyldig? Må andre partier forbys, er den demokratiske sentralismen nødvendig? Disse spørsmålene svarer Service bare indirekte på, men han gjør det på en måte som neppe vil få leseren til å bli en varm tilhenger av det som i ettertida er kjent som leninisme.

Det fins uten tvil mange eksempler i Lenins teori og hans praksis, så forståelige de enn måtte være i den gitte situasjonen, på at sosialisme, eksproprieringen av ekspropriatørene, ikke akkurat kom til å bli et synonym for større frihet, mer demokrati og makt. Unntaket fra dette er kanskje selve revolusjonen (1917- 1919), da revolusjonen skapte fred, frihet og utløste stor og ukjent skaperkraft.

Inspirator eller ei

Robert Service hevder i et oppsummerende kapittel at det gikk en ubrutt linje, som bar Lenins merke, fra revolusjonen i 1917 til Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Videre at tonen i Lenins brev og telegrammer som nå er blitt kjent, er enda råere enn tonen i hans bøker og artikler. Dette synes tilstrekkelig for å begrave Lenin som inspirator for all tid. Forfatteren vil ikke det. I deler av verden der kapitalismen fører til store sosiale problemer, som forfatteren merkelig nok uttrykker det, kan det ikke utelukkes at hans fane igjen vil bli heist.

Bertil Knudsen har oversatt den leseverdige boka greit, innimellom virker det som om det har gått fort.

Lenin var teoretisk purist og pragmatiker, hevder Robert Service i sin nye biografi.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media