Den Suzanne!

Ordsterk dame med bankende jazzhjerte.

CD: Den Suzanne Brøgger som jazzsanger? Hun med «Fri oss fra kjærligheten», «Crème Fraîche», hattene og sminken?You bet. Og ikke bare som sanger. Danskenes litterære diva har forfattet alle tekstene på «Blå biografi», og har personlig smerte å meddele. Videre har hun medkomponert de bluesbaserte låtene i skarpt selskap med folk som Jan Kaspersen, Butch Lacy og Horace Parlan, samt skrevet et engasjert teksthefte-essay om jazz, livet og... Suzanne Brøgger. Fort forstår vi at dette er for viktig for Suzanne til å være et rent con amore-prosjekt, litt lengre tid tar det å bestemme seg for om hun makter å fylle det med noe som gjør «Blå biografi» til mer enn en egotrip fra en jazzentusiast med råd til å spille inn CD med noen av de beste jazzmusikerne som kjøpes kan.

DET STARTER illevarslende. Sangeren Brøgger er amatøraktig usikker så fort hun må takle annet enn langsomme tempi og små toneintervaller. På den annen side handler jazz om mer enn skjønnsang, og etter hvert stjeler formidleren Brøgger oppmerksomheten, med stemme og foredrag i ekkoet av Billie Holiday. Ikke at hun tåler sammenlikning med Holiday - hvem gjør? - men hun har vitterlig et eget uttrykk, på godt og vondt. Hun tør å leke med beat\'et, hun snøvler og slurer på dansk-engelsk bluesklisjéspråk og er stort sett på lag med sine musikere, som er dansk elite og velrenommert import. Framfor alt virker hun hjemme i jazzen, kan swinge, og forteller sine personlige historier med så mye trøkk at det hele gudskjelov lander på god avstand av det pinlige. Tidvis er det faktisk ganske fint, og mer troverdig en mye annen «jazzsang».

MELODISK amerikansk standard-/mainstreamjazz inngår som kjent i Gunnar Staalesen-helt Varg Veums musikalske sikringskost, og fire år etter plata «Vargtime» kommer her oppfølgeren, logisk nok kalt «Vargtime 2». Med undertittel «Four Cousins», siden bandleder/saksofonist Jan Kåre Hystad har med seg slekta i saksofonkvartett på ikonlåta «Four Brothers» pluss to spor til. Andre gjester er sangerne Oddbjørn Hanto og Heidi Torsvik, som imponerer atskillig mindre enn hovedkvartetten, der Hystad, Dag Arnesen (piano). Sigurd Ulveseth (bass) og Frank Jakobsen (trommer) som alltid - gjentar: alltid - er en fryd av elegant, stilsikker musisering. Dette er tradisjonsvedlikehold av nobel karakter, med en tenorvrælende «Rock Around The Clock» som skakt stilbrudd.

TROMPETEREN Didrik Ingvaldsen hadde sitt gjennombrudd for 10 år siden med bandet Pocket Corner. Fire plater befestet i løpet av like mange år hans posisjon som en av avant-jazzens mest spennende utøvere her hjemme, men siden 2000\'s «History & Movement» har det vært stille fra ham på platefronten. Desto triveligere da at den vitale dobbelt-CD-en «Compact Transparency I & II» bekrefter at Ingvaldsen stadig er en musikalsk kraft å regne med. I ulike besetninger (omslaget gir dårlig oversikt over detaljene) beveger han seg innen ulike klangsfærer i et repertoar som virker dels gjennomkomponert, dels improvisert, og den lange musikerlista teller bl a Paal Nilssen-Love. Ingebrigt H. Flaten, Ståle Storløkken, Øyvind Brække, Tor Mathisrud, Morten Olsen, Gjertrud Økland og DJ Persuit samt flere utenlandske navn.