SYKEHUS:  Terrorsiktede Anders Behring Breivik kan havne her på Dikemark hvis diagnosen blir stående. 
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
SYKEHUS: Terrorsiktede Anders Behring Breivik kan havne her på Dikemark hvis diagnosen blir stående. Foto: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

Den syke terrorist

Den syke terroristen er paranoid schizofren og han trenger helsehjelp og kontinuerlig medikamentell behandling. Hvorfor sitter han da på Ila landsfengsel?

De sakkyndige har konkludert: Den syke terroristen er paranoid schizofren og han trenger helsehjelp og kontinuerlig medikamentell behandling. Snart kan han komme til å ta sitt eget liv. Hvorfor sitter han da på Ila Landsfengsel?

To av Norges fremste psykiatere har brukt 36 timer gjennom tolv samtaler fra medio august sammen med Anders Behring Breivik. De gir mannen to GAF-poeng, noe som beskrives av forskere som at han befinner seg i en vegeterende tilstand — det er neppe mulig å bli sykere.

Husby og Sørheim er de første som oppdager disse alvorlige symptomene på psykose, hva gjør de med det? De gjør ingen ting. De bare fortsetter å skrive sin rapport.
Torgeir Husby har nesten en mannsalders erfaring i psykiatri, forutsetninger som få har og som i alle fall den interne fengselshelsetjenesten ikke har. En mann med en mulig dødelig sykdom lar han bare sitte der på cella, uten å sørge for at han får hjelp, hjelp som han selv har beskrevet i detalj i sin sakkyndige rapport som skal bestå av «kontinuerlig medikamentell behandling».
Også Synne Sørheim, hans tidligere underordnede, ser ut til å sitte dørgende stille som helsearbeider.

Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp når dette er påtrengende nødvendig gjelder for alle helsepersonell, også for sakkyndige. I Lov om helsepersonell står det følgende:
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.
Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

Burde ikke de to psykiaterne involvere fengselslegen og anmode om at Breivik undersøkes videre av andre psykiatere slik at han allerede i august ble tvangsinnlagt på Dikemark? Kan dette fravær av «øyeblikkelig hjelp» være et brudd på helsepersonellovens bestemmelser. Så langt jeg kjenner saken bør jeg mene nettopp dette.
Hvis de sakkyndige skal oppfattes som etterrettelige eksperter på psykiatri, da må også deres rapport veie så tungt at det blir feil å oppfatte Breivik som et monster, og enn så lenge ei heller en psykopat, kun veldig syk og psykotisk på grunn av den paranoide schizofrenien?

Så hva kan så utfallet bli hvis han tvangsmedisineres nå, i tråd med Husby og Sørheims dekret? Det er mulig at en medisinert og «friskere Breivik» forkaster sitt eget manifest, åpner seg for skyldfølelse og så mye anger at han ved enhver anledning helst vil avslutte det hele selv. Dette kan være utfallet hvis han nå får medisin mot sin sykdom. Medisin vil og kunne avdekke hva slags personlighet han har når psykose symptomene avtar, er han en mann som bør sperres inne for all tid eller har han mer normale evner til å vise anger, medfølelse og empati?

Jeg har i sikkerhetspsykiatrien behandlet både paranoid schizofrene psykopater og paranoid schizofrene som ikke er psykopater, disse menneskene er det store forskjeller på. Som fagperson er man nødt til å se mennesket og ikke minst personligheten bak sykdommen. Dette er vanskelig når man har med en drapsmann å gjøre.
Psykopaten sin personlighet får man ikke behandlet i særlig grad, han har ikke innsikt i at han har gjort noe galt, og vil ikke føle empati. Men å se den paranoide schizofrene (den som ikke er psykopat) komme tilbake til virkeligheten fra sin paranoide verden, hvor alle har vært ute etter han, er sterkt. Særlig når han kommer til seg selv under behandling og innser at han har gjort noe uopprettelig grusomt.

Skyldfølelsen for disse blir enorm og risikoen for selvmord øker dramatisk. Men etter noen år klarer disse pasientene på et vis å forsone seg med dette, takket være mange dyktige fagfolk som er der gjennom lang tid. På vei ut i samfunnet igjen vil mange og ønske en dialog med ofrenes pårørende og ønske å prøve å forklare sin historie, gjerne sammen med kjent personale, og se om det er mulig å kunne motta litt forståelse for at man faktisk var bare syk og ikke noe annet.
Jeg sier ikke at Breivik er et slikt eksempel, men det er en mulighet for det og denne siden er også viktig å belyse. Ellers kan noen tro at det er noe som skurrer i saken rundt den syke terroristen.