Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den tankeløse ondskap

Nøkternt og tankevekkende om en viktig tenker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1961 ble stornazisten Adolf Eichmann stilt for retten i Jerusalem. Tilskuerne ventet seg et hatefullt monster på tiltalebenken, og overraskelsen var stor da Eichmann framsto som en ganske alminnelig familiemann og tidligere byråkrat. Den jødiske filosofen Hannah Arendt fulgte saken som reporter, og hadde sett for seg en person drevet av umenneskelig ondskap. Men Eichmann følte ikke hat mot jødene. Tvert imot hadde han bare fulgt sin samvittighet. Som krigsbyråkrat hadde han forholdt seg nøye til nazistisk lovverk, og alltid fulgt ordre fra høyeste hold. Denne tankeløsheten gjorde sterkt inntrykk på Hannah Arendt, som siden skrev ei bok om det hun kalte for «ondskapens banalitet». Det som skremte henne mest, var at det onde på denne måten ble alminneliggjort og banalt. Ingenting var farligere enn det.

Totalitære tanker

Nå foreligger den første norske presentasjonen av Hannah Arendt (1906- 1975), ført i pennen av Einar Øverenget, filosof og rektor ved Humanistisk Akademi. Boka er en blanding av biografi og analyse, der Arendts liv og forfatterskap veves sammen til en nøktern og informativ helhet. Det er blitt ei bok om enkeltmenneskets ansvar, og om verdien av å motsette seg alle ensrettede og totalitære tanker. Hannah Arendt måtte selv flykte fra Europa til USA på trettitallet, og hennes liv som tenker og skribent må ses i lys av dette. Hun ville aldri bli tatt for gitt, og kritiserte blant annet opprettelsen av staten Israel - ut fra faren for totalitære trekk. «I en verden som krever stadig mer lydighet og konformitet, representerer Arendts tenkning en viktig påminnelse om at ethvert individ må stoppe opp og reflektere over sine handlinger,» som Øverenget sier det.

Uønskede grupper

Arendts store verk om «The Origins of Totalitarianism» fra 1951 viser hvordan all menneskelig individualitet vil bli utryddet, hvis totalitære ideologier skal nå sitt ytterste mål. Vår menneskelige egenart har alltid et uforutsigelig element, mens de store ideene - nazisme, kommunisme eller noe helt annet - aldri kan gi rom for individuell frihet. Uønskede grupper må vekk, enten det er snakk om jøder eller borgerskap. Og når politiske og sosiale forhold ligger til rette for det, som i mellomkrigstidas Tyskland, da kan grusomhetene bryte løs. Det som kan motvirke dette er ifølge Arendt viljen til å tenke selvstendig, selv under ekstreme forhold. Eichmann var et skremmende eksempel på det motsatte.

Hannah Arendts tenkning er langt mer spennende enn disse få linjene skulle tilsi. Og langt viktigere, i lys av kommersiell ensretting, religiøse korstog og andre tegn i tida. Einar Øverengets velskrevne og solide bok er egentlig bare å anbefale. For innsyn i livet til et modig menneske, og for inspirasjon til ansvarlige og frie tanker.

Hele Norges coronakart