Den tause armé

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BARMHJERTIGHET: Alle elsket ikke William Booth, som stiftet Frelsesarmeen i England i 1878.

William Booth, også kalt Generalen, var en barmhjertig samaritan, men han var også en kriger for et rettferdig samfunn. William Booth ville ikke bare frelse sjeler, han ville frelse samfunnet også. Generalen vandret rundt på Londons østkant og så på nært hold klassesamfunnets herjinger. Han så barn og kvinner som arbeidet 16 timer om dagen på fyrstikkfabrikkene med gult fosfor som tærte bort kjevebenet. Han så hundretusener som fikk livene ødelagt av fattigdom og kolera. Han så hvordan det prektige viktorianske borgerskapet holdt massene nede i selvforakt og avmakt.

William Booth ville bringe Gud og såpe og suppe til disse menneskene, men han ville også hindre nye ofre gjennom politisk reform. I 1890 utga han sammen med William T. Stead «I det mørkeste England, og veien ut». Det var en barsk sosialmedisinsk rapport fra Frelsesarmeens frontlinjer og et Krigsrop om sosial reform. Booth kom med en samfunnsanalyse som vi kan kjenne igjen i dag: «Konkurranse på kniven hadde avfødt en umenneskelig hensynsløshet som så med forakt på fattigdom, og satte ’det å gjøre det godt her i livet’ som forbilde. Tidens Bibel var Samuel Smile’s ’Selvhjelp’» (Richard Collier: Generalen. Historien om William Booth og Frelsesarmeen, Dreyer, 1987).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer