Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den tause armé

BARMHJERTIGHET: Alle elsket ikke William Booth, som stiftet Frelsesarmeen i England i 1878.

William Booth, også kalt Generalen, var en barmhjertig samaritan, men han var også en kriger for et rettferdig samfunn. William Booth ville ikke bare frelse sjeler, han ville frelse samfunnet også. Generalen vandret rundt på Londons østkant og så på nært hold klassesamfunnets herjinger. Han så barn og kvinner som arbeidet 16 timer om dagen på fyrstikkfabrikkene med gult fosfor som tærte bort kjevebenet. Han så hundretusener som fikk livene ødelagt av fattigdom og kolera. Han så hvordan det prektige viktorianske borgerskapet holdt massene nede i selvforakt og avmakt.

William Booth ville bringe Gud og såpe og suppe til disse menneskene, men han ville også hindre nye ofre gjennom politisk reform. I 1890 utga han sammen med William T. Stead «I det mørkeste England, og veien ut». Det var en barsk sosialmedisinsk rapport fra Frelsesarmeens frontlinjer og et Krigsrop om sosial reform. Booth kom med en samfunnsanalyse som vi kan kjenne igjen i dag: «Konkurranse på kniven hadde avfødt en umenneskelig hensynsløshet som så med forakt på fattigdom, og satte ’det å gjøre det godt her i livet’ som forbilde. Tidens Bibel var Samuel Smile’s ’Selvhjelp’» (Richard Collier: Generalen. Historien om William Booth og Frelsesarmeen, Dreyer, 1987).

William Booth og Frelsesarmeen krevde en ny fordeling av makt og goder i England som kunne forebygge fattigdom og fornedrelse.

«I det mørkeste England, og veien ut» vakte frykt og bestyrtelse blant de mektige. Aristokratiet, myndighetene, kapitaleierne og moraleierne stemplet Frelsesarmeen som fiender av stat, orden og kirke. Frelsesarmeens folk ble forfulgt av politiet og hundset av elitene.

Frelsesarmeen har således en stolt tradisjon for sosialpolitisk reformasjon. Men den har vært død som en stein i Norge lenge nå. Frelsesarmeen er for mye barmhjertig samaritan med den enkelte som arbeidsenhet og for lite politisk reformator og moralsk refser med samfunnet som arbeidsenhet.

Vi har ikke gult fosfor eller kolera i Velferdsstaten. Men her er fortsatt økonomiske makter og politiske krefter som presser mennesker ut i fattigdom, verdighetstap og ensomhet. Frelsesarmeen hjelper ofrene for prestasjons- og sorteringssamfunnet, men gjør lite for å forebygge at det stadig kommer nye ofre. Frelsesarmeens folk arbeider på en enestående observasjonspost. De ser hver dag og hver natt konsekvensene av en menneskefiendtlig samfunnsutvikling. Frelsesarmeen salver sårene og frelser sjelene, men melder ikke modig tilbake til politikerne og makthaverne om hvem som har ansvar for utstøting og fattigdom og hva som må gjøres for å forebygge nye tragedier.

Prioritet til barmhjertighet og underslag av rettferdighet er bekvem for makthaverne, for Den tilfredse majoritet – og for Frelsesarmeen selv. Frelsesarmeen blir en veldedig puddel alle vil klappe. Frelsesarmeen beviser at Det Gode finnes. I en verden preget av grådighet, egoisme, materialisme og forakt for svakhet, er det lett å bli misantropisk. Frelsesarmeen gir motmelding: Idealisme og altruisme finnes. Slik henviser Frelsesarmeen Det Gode til et isolat. Realistisk sett er verden hard og ond. Det er i denne verden vi skal vinne eller tape. Her har vi ikke råd til godhet. Godheten outsources til Frelsesarmeen.

Vi elsker også Frelsesarmeen fordi den lindrer vår samvittighetsnød. På den ene siden applauderer vi en samfunnsutvikling som kaster flere og flere mennesker ned i kjelleren i Det norske hus. Vi produserer fattige og fornedrede. Det er ikke bra. Men da er det godt å vite at det er noen som hjelper dem. De forkommer ikke. Frelsesarmeen er i ferd med å bli en pyntegjenstand som et mer og mer brutalt konkurransesamfunn smykker seg med. En skjerv til Frelsesarmeen, så trenger vi ikke reformere Det sykdomsfremkallende samfunn. Slik fungerer Frelsesarmeens barmhjertighet som en lynavleder for kravet om rettferdighet.

Frelsesarmeen har stor moralsk kapital i dette landet. Derfor vil den bli hørt hvis den varsler om de politiske sykdommene vi nå ser: Rus, vold, prostitusjon, fattigdom, ensomhet, utstøting, opplevelse av mindreverd. Frelsesarmeen omringer sin virksomhet med taushetsplikt. Den burde ha meldeplikt til samfunnet.

En dag før jul kommer vanligvis Statsministeren med fotografer på slep og overleverer en sjekk på en million kroner til Frelsesarmeen. Det er smil og klapp og bukking og ros. Ingen utfordring, intet krav om mer radikal fattigdomsbekjempelse. Det burde bekymre at dette er den eneste politiske handling i Frelsesarmeens årsregnskap. William Booth sa: «Ve dere når alle taler vel om dere». Jeg lengter etter en frelsesarmé som stifter uro som William Booth og Jesus gjorde. En Frelsesarmé som ikke bare er opptatt av Guds rike, men som vil forbedre det jordiske riket her og nå. Da må Frelsesarmeen engasjere seg politisk for å øke rettferdigheten, likeverdet, verdigheten og tryggheten for utsatte grupper her i landet. «Krigsropet» heter Frelsesarmeens blad. Krigsropet bør rette seg mot høyrekreftene som roper høyere, raskere, sterkere, og dyrker Eneren, mot big business som får oss til å danse rundt gullkalven, mot grådige ledere som innbiller seg at de er overmennesker og mot rasister som kaster skam, mistanke og mindreverd på mennesker med andre guder og pigmentceller enn de kristne, hvite.

Frelsesarmeen utøver barmhjertighet i det lukkede rom. Den fortjener takk og ære for det. Men den fortjener kritikk for å glemme det politiske arbeidet for rettferdighet, slik Bertold Brecht klargjør i sitt dikt Herberget:

Noen mennesker har nå plass på herberget.

Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt.

Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten.

Men dette forandrer ikke verden.

Dette forbedrer ikke forholdet mellom menneskene.

Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.

Hvor er Frelsesarmeen i forsvaret

av en Velferdsstat som nå er kringsatt av fiender?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media