Den tause mesteren står fram

Etter et langt liv i isolasjon bryter kunstneren Terje Bergstad lydmuren. Uten støy, men fremdeles sky og syk.

- Dette er blitt veldig fint, kommer det spontant. Etter debuten på Kunstnerforbundet i 1967 trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Nå er Terje Bergstad (61) tilbake.

Liten og lutrygget

Han rusler etter førstekonservator Steinar Gjessing ved Museet for samtidskunst, der han geleider pressen gjennom hele museets annen etasje. Over 200 malerier, tresnitt og tegninger fra 60-tallet og fram til i dag vitner om stor kunst. Og som forteller historien om et liv levd i smerte.

Lutrygget, dukknakket og unnselig - med et klart blikk fra brune øyne - svarer Bergstad på spørsmål. Hans gråbustete hode rammes inn av fleecegenserens røde krage. Han pusler rundt i gummistøvler. I hånda holder han en Rimi-pose.

- Jeg har et hus i Telemark, i Tuddalen. Jeg finner fred der. Folka der er døde nå, men landskapet er praktfullt.

Angst og smerte

Steinar Gjessum ved Samtidsmuseet har, som Dagbladet skrev i går, brukt 15 år og mye overtalelse for å få Bergstads kunst fram i lyset. Han regnes for å være blant de største, nålevende norske kunstnere. Hadde han solgt bildene istedenfor å sitte på dem, ville han vært mangemillionær i dag.

- Jeg bryr meg ikke om penger eller berømmelse. Skulle ønske jeg kunne male igjen. Men jeg bruker så mye medisiner. Har hatt angst og smerter i kroppen hele livet, sier kunstneren, som bor på et sykehjem i Bærum.

Bergstad er en sart sjel. Mens hans ekspresjonistiske penselstrøk er besjelet og sterke. Jeg får følelsen av å stå foran et lite barn. Ikke fordi han virker forsvarsløs, men fordi han så hjemløst formidler overgrep og lidelse.

KUNSTNERMØTE: Norges best bevarte kunstnerhemmelighet, Terje Bergstad, kom likevel på pressevisning på sin første separatutstilling på 21 år.