REAKSJONER: Svenske Anna Wahlgren skapte oppstandelse med sin opptreden på Skavlan sist fredag. Foto: Gunnar Seijbold
REAKSJONER: Svenske Anna Wahlgren skapte oppstandelse med sin opptreden på Skavlan sist fredag. Foto: Gunnar SeijboldVis mer

Den trøblete virkeligheten

Fortjener egentlig Skavlan kjeft for å ha latt Anna Wahlgren fortelle sin versjon?

Kommentatorer og eksperter i presse-etikk var unisone i sin fordømmelse av intervjuet med Anna Wahlgren hos Fredrik Skavlan sist fredag. Hun er i offentligheten fratatt all ære og all troverdighet som ekspert på barneoppdragelse, etter at datteren Felicia i en bokutgivelse i fjor rammet henne med sjokkerende påstander om hvordan det var å vokse med henne som mor. Datteren selv fortalte om dette hos Skavlan for et år siden, og nå var det mammas tur til å svare.

Det ble en vond forestilling.

Virkeligheten er definitivt annerledes enn slik vi foretrekker at en framstilles i talkshow på tv. Det kan gjerne være motstand, kamp mot alle odds - men som regel er det historier som på en eller annen måte har en lykkelig slutt vi får servert. Gjerne rene glansbilder. Som det finske prakteksemplaret av en politiker Alexander Stubb, som også var gjest i Skavlan sist uke. Han kunne proklamere at om hans barn ville sette halvparten så mye pris på ham, som han setter pris på sine egne foreldre - ja, da ville han føle at han hadde lykkes.

Overgangen til Anna Wahlgren ble som en sosialrealistisk kræsjlanding. Plutselig var vi midt i en fæl, vond familiekonflikt - uten noen særlig utsikter om happy ending. Hva skjedde med kosen? Men når vi bruker kjente menneskers privatliv som tv-underholdning, kan vi da bare luke vekk alt som er vanskelig?

Om lag 50 000 barn og unge i Norge mottar årlig tiltak fra barnevernet. Det er altså god grunn til å anta at svært mange seere klarer å relatere seg til familiekonflikter. Når Wahlgren-saken eksploderer i offentligheten, ville det derfor nesten være en unnlatelsessynd om ikke tv-programmer som livnærer seg av personlige fortellinger også tok tak i det ubehagelige. Da er det også et godt prinsipp å slippe til begge parter i en pågående sak - selv om det skjer med lang tids mellomrom. Sosialpornografi? Det utsettes vi for daglig, men vi roper først høyt om det når vi får hardcore-varianten.

En av dem som ropte høyt, var forfatter og journalist Vidar Kvalshaug. I Aftenposten spurte han hvorfor Wahlgren-intervjuet ble sendt. Da er det litt ironisk at han i kveld i «Trygdekontoret» på NRK3 deltar i familieterapi sammen med kona - VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen. Riktignok satt i en litt humoristisk kontekst: temaet for sendingen er by mot land, og deres forhold settes i den konteksten. Skarsbø Moen trekkes mot det urbane, mens Kvalshaug trekkes mot hjembygda. Hun vil kjøpe designmøbler, mens han drømmer om å kjøpe en campingvogn han kan ha stående i hagen. Dette er ikke akkurat Wahlgren-nivå, men vi aner en viss undertone.

Jeg er ikke ute etter å latterliggjøre. De skal ha ros for at de stiller opp, for vi trenger ærlige mennesker på tv.