I MIDTEN: Emmanuel Macron, til høyre, får nå god og kjærkommen hjelp til å bli Frankrikes neste president fra den gamle politiske ringsreven François Bayrou. Foto: Reuters / NTB Scanpix / Charles Platiau
I MIDTEN: Emmanuel Macron, til høyre, får nå god og kjærkommen hjelp til å bli Frankrikes neste president fra den gamle politiske ringsreven François Bayrou. Foto: Reuters / NTB Scanpix / Charles PlatiauVis mer

President-valget i Frankrike

Den tredje mannen

Ved ikke å stille til valg kan en «evig utfordrer» avgjøre hvem som blir Frankrikes neste president, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

François Bayrou, leder for mellompartiet MoDem (Demokratisk Bevegelse) og ordfører i Pau i sør, kan faktisk avgjøre presidentvalget i Frankrike med sin avgjørelse om å ikke stille til valg. Han tilbyr i stedet et samarbeid med sosialliberale Emmanuel Macron. Bayrou stiller riktignok visse politiske krav, men Macron har ikke råd til å avvise denne kjærkomne hjelpen.

Macron var rådgiver for president François Hollande og så kortvarig næringsminister under statsminister Manuel Valls før han dannet sitt eget parti «En Marche!» («På Marsj!») og stilte til valg med slagordet «verken venstre eller høyre». I det siste har han hatt motbør. Han sleit med å legge fram en økonomisk politikk og landet til slutt på noe som likner «den nordiske modellen». Han dro til Algérie og kalte der den franske kolonialismen for «en forbrytelse mot menneskeheten», altså på linje med folkemord. Dette såret er ennå ikke leget i Frankrike, og «svartføtter» - hjemvendte kolonister - og deres etterkommere demonstrerte under hans valgmøter. Han fikk refs fra høyresida, og da han etterpå skulle dempe bølgene med å trekke fram noen «gode sider» ved det franske kolonistyret, høstet han storm fra venstre.

Så lenge Frankrike har hatt president-valg om våren, i år 23. april og 7. mai, har de avgjørende øyeblikkene i valgkampen kommet i februar, har det vist seg. Men årets valgkamp har ikke liknet på noe man har sett før. Alle Republikkens presidenter har tilhørt den konservative høyresida eller Sosialistpartiet (PS). Men i år er det ytre høyre ved Marine Le Pen fra Nasjonal Front (FN) som leder i meningsmålingene og ser ut til å vinne første valgomgang og gå videre til andre. Den konservative François Fillon fra Republikanerne (LR) er rammet av skandale og etterforskning fordi han ansatte kona og to barn som parlamentariske rådgivere med statlig lønn uten påviselige arbeidsoppgaver. Venstresida er håpløst splittet. Benoît Hamon fra PS er omstridt i eget parti og han har hittil vært mest opptatt av å få med seg Yannick Jadot fra de grønne på laget framfor å drive valgkamp. På ytre venstre kjører Jean-Luc Mélenchon sitt eget løp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Macron har politisk forsøkt å stå for «en tredje vei», men han har på venstresida vært sett på som en økonomisk liberaler og en løpegutt for finanskapitalen, gitt hans bakgrunn fra investeringsbanken Rothschild & Cie. Her kommer den historiske «tredje mannen» til unnsetning i rette øyeblikk. Bayrou har vært «den tredje mannen» i alle president-valg fra 2002, uten noen gang å komme til andre valgomgang. I 2002 støttet han konservative Jacques Chirac mot Jean-Marie Le Pen fra FN. I 2007 ville han ikke stemme på konservative Nicolas Sarkozy i andre runde, men han ga ikke offentlig støtte til Ségolène Royal (PS). I 2012 støttet han François Hollande (PS) mot Sarkozy. Når Bayrou ikke vil stille til valg igjen, er det fordi valgkampen er altfor splittet allerede, sier han. Når han støtter Macron er det fordi han ikke kan støtte den «gammeldagse» konservative og strengt katolske Fillon.

Bayrou (66) har mye av det som unge Macron (39) mangler. Det ga raskt uttelling blant velgerne. Macron haler innpå Le Pen og går forbi Fillon i siste meningsmåling fra mandag (Sofres for LCI). Le Pen får 27 prosent oppslutning, Macron 25, Fillon 20, Hamon 14 og Mélenchon 10.

Dermed kan det gå mot holmgang mellom Macron og Le Pen i andre valgomgang. For høyresida og Fillon vil dette være et skrekkelig nederlag. De konservative har aldri vært utestengt fra andre runde. Ei uke før dette, da han gikk litt fram og Macron litt tilbake i meningsmålingene, erklærte Fillon: «Seieren er innen rekkevidde.» For de konservative i LR er det for seint å finne en innbytter, og de har ingen klar som er mindre ille enn Fillon. For Hamon og PS virker valgkampen aldeles håpløs.

Hvis det blir Macron mot Le Pen i andre valgomgang, vil Macron vinne med 58 prosent av stemmene mot 42 for Le Pen, viser samme måling. Fillon, hvis han skulle komme så langt, ville også ha slått henne, men mindre klart, med 55 mot 45 prosent av stemmene. Det kan virke ulogisk, men det tyder på at en del velgere ikke kan få seg til å stemme på Fillon uansett om det bare er for å stanse Le Pen.

Men denne valgkampen har hittil vært ei lang rekke overraskelser. Fillon vant overraskende nominasjonsvalget i LR, Hamon like overraskende i PS. Fillon og Le Pen er begge under etterforskning for snusk. Macron er en vandrende overraskelse. Hollande er den første presidenten som ikke søker gjenvalg. Og så kommer «den tredje mannen» som gjennom stedfortreder for første gang kan gi Frankrike en president fra den politiske midtbanen. Hva blir det neste?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook