Den triste sannheten

Det finnes ikke språk som kan beskrive holocaust, sier Alice Lok Cahana i den Oscar-belønte dokumentaren "The Last Days". Filmen viser at hun har rett.

Alice overlevde Auschwitz og bor nå i USA i likhet med fire landsmenn, som alle forteller sine historier i «The Last Days». Det finnes som sagt ikke språk, og det finnes heller ikke vern mot det de har å si.

Naken fortelling

For uansett hvor mange ganger vi har hørt den, er sannheten om holocaust så rystende at den ikke helt er til å fatte. Molls film nøster opp utryddelsene i Ungarn, særpreget av sin uhyre organiserte og raske form mot slutten av krigen, da Hitler visste at han tapte og likevel sverget på å fortsette myrderiene. Hans fem overlevende byr på seg selv og sine erfaringer nakent, inderlig og nøkternt. De personliggjør det som nærmest er blitt et begrep, fordi vi har fått det inn med morsmelken - seks millioner døde jøder. Ikke før du har hørt Renée Firestone fortelle, vet du hva en badedrakt kan bety for viljen til å opprettholde livet.

Enkel og gripende

Har du stoff som dette, trengs selvfølgelig ingen staffasje. «The Last Days» er enkel og knapp i formen: Mennesker som snakker, klippet sammen med dokumentarisk film. Og vi ser disse fem tilbake i Auschwitz, Dachau og på sine fødesteder for første gang.

Dette er den første filmen produsert av Steven Spielbergs Shoa-stiftelse. Stiftelsen har så langt intervjuet 50000 overlevende verden over. Alle burde se «The Last Days», men det nytter ikke å stålsette seg.