Den trygge andungen

To år etter at Smashing Pumpkins sa farvel, vender en mindre deprimert og mer optimistisk Billy Corgan tilbake.

CD: Det er litt av en supergruppe den gamle Smashing Pumpkins-sjefen har skrapt sammen. Gitarist David Pajo var i sin tid med på å danne det innflytelsesrike postrockbandet Slint, bassist Paz Lenchantin har spilt i A Perfect Circle og gitarist Matt Sweeney i band som Skunk og Chavez. Dessuten er Smashing Pumpkins' gamle trommis Jimmy Chamberlin med på de nye notene.

Ingen depresjon

Skjønt nye og nye, det er fortsatt Billy Corgan, med sin karakteristiske låtskriving og nasale stemme, som tar føringen. Zwans musikalske uttrykk er derfor ikke så ulikt Smashing Pumpkins'. Låtene er fortsatt storslagne og pompøse, om enn litt mindre depressive. Den tunge bassen har nesten fullstendig forsvunnet fra lydbildet. I stedet er det lag på lag av gitarer som dominerer.

«Mary Star of the Sea» kunne i teorien vært et nytt Smashing Pumpkins-album. Noen av høydepunktene som «Of a Broken Heart» og «Heartsong» er som klippet ut av «Adore» fra 1998. De er klassiske Corgan-komposisjoner om hjerte, smerte og misforstått kjærlighet, men nå er de nesten optimistiske.

Anonyme låter

Det er dette som skiller Zwan fra Smashing Pumpkins: Man skulle nesten tro Corgan har tatt for mange lykkepiller og mistet fokus. Mange av låtene er nemlig påfallende anonyme. Ofte forsvinner vokalen fullstendig i de flankerende gitarveggene. Zwans «Mary Star of the Sea» er nok ingen «Mellon Collie and the Infinite Sadness». Likevel har den så definitivt sine nasalsjarmerende øyeblikk.