Den tunge freden

Nå kommer filmene om Irak-veteranene. Antallet hjemløse og mentalt skadde øker raskt.

Herold Noel kom hjem fra Irak i august 2003. 25-åringen hadde kone og fire barn å forsørge, men manglet jobb og et sted å bo. Han plasserte familien hos slektninger og bodde på sovesaler for hjemløse, men ble frastjålet alle klærne og medaljene fra Irak. I likhet med en lang rekke Irak-veteraner har Herold fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom. Han pleide å være livsglad, nå blir han aggressiv på grunn av småting. Han har problemer med å sove, har ofte mareritt og når han er våken, hører han barn gråte. Vi møter Harold i dokumentarfilmen «When I Came Home», som ble prisbelønt under Tribeca Film Festival i New York i mai. I sin fortvilelse har han sendt tre av sine barn til bestemoren i Florida, mens kona og den minste bor hos en svigerinne. Selv sover Herold i bilen sin, en rød Jeep Cherokee. Han har oppsøkt de fleste organisasjoner som hjelper hjemløse, uten napp. Han kjemper mot byråkratiet i etaten som tar seg av krigsveteraner, Veterans\' Association (VA). Det er et stort, men underbudsjettert byråkrati, siden nesten hver tiende amerikaner er krigsveteran. VA krever at Harold skriver seg inn på en sovesal før de kan gjøre noe for ham.

REGISSØREN AV «When I Came Home», Dan Lohaus, kom i kontakt med Harold da han planla en film om Vietnam-veteraner. Det finnes om lag 300 000 hjemløse krigsveteraner i USA, over halvparten etter Vietnamkrigen. Lohaus oppsøkte menn i 60-åra som bodde under bruer og i portrom, men beskjeden han fikk tilbake, var: «Ikke tenk på oss, sjekk heller ut de som kommer hjem fra Irak. Dem er det fortsatt håp for.»

I gjennomsnitt ble ikke Vietnam-veteraner hjemløse før det hadde gått ti år. Det tar tid før mentale problemer resulterer i familieoppløsning og tap av jobb. Lohaus\' budskap er at dette ikke må skje igjen. Det vil ta tid før virkningene av Irak-krigen slår ut for fullt, men allerede finnes det over 500 hjemløse Irak-soldater i USA og det kommer til å stige. Da Lohaus startet arbeidet med filmen i 2004, var det registrert 15 hjemløse Irak-veteraner.

Herold Noel finner en støttespiller i Paul Rieckhoff, en kraftig, glattbarbert Irak-veteran som har startet organisasjonen Operation Truth for å gi Irak-soldater en stemme i offentligheten. Sammen sørger de for at Herolds situasjon blir kjent gjennom et oppslag i The New York Post og flere tv-stasjoner.

HEROLD VAR MED PÅ selve invasjonen i mars 2003. Han så blant annet en medsoldat miste beinet og han sto like ved da et spedbarn bli påkjørt av en lastebil og fikk kappet av hodet. Etter at han kom hjem til New York, fikk Herold diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSS). Til å begynne med gir PTSS seg utslag i angst for folksomme steder og traumatiske opplevelser kan dukke opp i bevisstheten. Andre symptomer er at man lett lar seg irriterte og går rundt med en konstant årvåkenhet som for Irak-veteraner blant annet resulterer i en tendens til å se etter mistenkelige punkter eller gjenstander i veikanten. Dette er de milde symptomene. Mange får det verre. De våkner en morgen og kommer seg ikke ut av senga. De har vanskelig for å engasjere seg i jobb eller ytre omgivelser og får angstanfall.

Over 2500 amerikanske soldater har kommet hjem fra Irak i flaggdraperte kister, men de fleste kommer tilbake i live. Overgangen fra krig til fred er hard for mange og en del synes det sivile liv blir vanskelig å takle. De ønsker seg tilbake til krigen.

Dette gjaldt også Harold Noel, som til slutt ble så fortvilet over mangelen på hjelp at han oppsøkte Army Recruitment Office for å bli sendt tilbake til Irak. Det var ikke noe problem, de kunne sende ham over neste dag, til tross for PTSS-diagnosen. Men Herold lar seg overtale av Paul Rieckhoff i Operation Truth om at det ville være galskap.

-  Hvordan skal du klare deg i Irak, spør han. -  Du klarer jo knapt å fungere her i New York.

TRAUMER: Stadig flere amerikanske soldater kommer hjem fra Irak med psykiske skader. Resultatet er flere hjemløse veteraner og et byråkrati som ikke klarer å holde følge. Foto: TEDDY WADE/AFP/SCANPIX
TRAUMER: Stadig flere amerikanske soldater kommer hjem fra Irak med psykiske skader. Resultatet er flere hjemløse veteraner og et byråkrati som ikke klarer å holde følge. Foto: TEDDY WADE/AFP/SCANPIX Vis mer

KRIGEN I IRAK tærer hardt på de amerikanske militære styrkene. Derfor jobbes det intenst med å verve nye rekrutter, særlig i fattige bydeler, der majoriteten er afro- og latinamerikanere. Lokkemiddelet er utdanning og et budskap om at hæren tar vare på sine, både under og etter tjenesten.

-  Forsvaret rekrutterer ungdom fra de fattigste bydelene og lover dem at de skal lære ferdigheter og få utdannelse, sier Yogin Ricardo Singh, leder for organisasjonen Black Veterans for Social Justice i Brooklyn. Herold Noel mener mange unge i Harlem og andre steder i utgangspunktet trenger den disiplinen som militærtjenesten kan gi.

-  Men de kommer hjem med psykiske problemer. De er mindre disiplinerte enn da de dro. De er ødelagte, sier Herold.

FØRST KOMMER tv-nyhetene, deretter dokumentarene og til slutt fiksjonsfilmene. Apparatet rundt en spillefilm er større, det tar lengre tid å rekonstruere 11. september eller invasjonen av Irak enn å gjengi virkelige bilder fra hendelsene. En rekke dokumentarfilmer fra Irak er vist på tv - nå kommer filmene om hva som skjer etterpå. Lohaus\' «When I Came Home» er én av dem. En annen er «Home Front», som handler om Jeremy Feldbusch. Han fikk en splint i hjernen i Irak og ble blind og sengeliggende. Filmen følger ham på den vanskelige veien tilbake til et normalt liv.

En annen dokumentar, «The Ground Truth: After the Killing Ends», som hadde premiere under Sundance-festivalen i januar, gir et innblikk i de omkostningene krig har for soldatene og deres nærmeste. Regissør Patricia Foulkrod vil at vi skal forstå hvilke enorme menneskelige omkostninger som følger når et land sender soldater for å drepe.

FORELØPIG MINNER ikke stemningen i USA om den som hersket under Vietnamkrigen. Man skjeller ikke ut hjemkomne soldater og kaller dem barnemordere. Mantraet «Support our troops» runger over landet, selv om et flertall av amerikanerne nå mener Irak-krigen var et feilsteg. Men når soldatene kommer tilbake og må klare seg i det sivile liv, er ikke støtten den samme. Bush-administrasjonen strammer inn budsjettene til krigsveteraner, samtidig som stadig flere kommer hjem fra Irak med fysiske og psykiske skader.

Så kan man spørre seg: Hva hvis alle amerikanske soldater hadde kommet hjem til leilighet, utdannelse og jobb - ville alt vært greit? Ville Irak-krigen vært mindre omstridt? Selvsagt ikke. Men den dårlige behandlingen av veteranene er bare enda en indikasjon på en vanstyrt krig, en krig som startet ut fra svært tvilsomme premisser og motiver.

Som en annen tidligere soldat, Nicole Goodwin, hjemløs i New York med en liten datter, sier til britiske The Guardian: -  Det er ironisk at jeg drar utenlands for å kjempe for frihet, samtidig som jeg ikke kan finne frihet i min egen hjemby.

Herold Noel fikk til slutt hjelp fra en anonym giver som tilbød seg å betale husleie for ham og familien i ett år. Men det offentlige systemet sviktet og gjennom «When I Came Home» blir Herold symbolet på en ny generasjon av hjemvendte soldater som mister alle illusjoner.

-  Jeg våkner opp sint hver morgen, sier han.

-  Jeg sloss for landet mitt og landet mitt spyttet på meg.

HJEMLØS: Herold Noel kom hjem fra tjeneste i Irak og fikk diagnosen posttraumatisk stressyndrom. I dokumentarfilmen «When I Came Home» følger vi ham i den daglige kampen mot byråkrati og indre demoner.