VANSKELIGHETER: Både naturforholdene og klimaet skapte trøbbel for de tyske styrkene da de forsøkte å få fram sine panserkompanier etter okkupasjonen av Norge i april 1940. Foto: Øyvind Leonsens samling
VANSKELIGHETER: Både naturforholdene og klimaet skapte trøbbel for de tyske styrkene da de forsøkte å få fram sine panserkompanier etter okkupasjonen av Norge i april 1940. Foto: Øyvind Leonsens samlingVis mer

Den tyske panservogn-sjefen rapporterte om problemer i Norge

Wandrups utvalgte: Ekslusivt dokument og sjeldne bilder i Militær Historie.

MAGASIN: Bladet Militær Historie er ute med sitt 42. nummer siden starten i 2008. Som tilfellet er med de fleste andre magasiner i samme sjanger, markerer redaktørene Per Erik Olsen og Heine Wang at det er 75 år siden Norge ble okkupert.

Oppslaget handler om «Panserkrig i Norge», et lite påaktet tema i flommen av fortellinger fra slagmarken i Norge.

Tyskerne hadde med seg flere kompanier med lette panservogner da de ankom Norge. Fire forskjellige typer stridsvogner var med i kampene. De var fra fire og en halv til seks og en halv meter lange. De to minste var utstyrt med mitraljøse, de to største i tillegg med henholdsvis én og to kanoner.

Redaksjonen har lagd en grundig oversikt over hvor det foregikk trefninger mellom norske styrker og tyske tanks, illustrert med sjeldne fotografier fra norske dalfører.

Deretter trykkes en rapport skrevet av sjefen for de tyske panserstyrkene i juli 1940. Den har ligget ulest i tyske arkiver inntil nå. Han hadde ikke hatt det lett.

«Dyp snø, bratte fjellheng, tett skogbestand, klipper og myrområdet på begge sider av gatene og veiene samt trange steder binder panserkampvognene til gater og faste veier. Kraftige stigninger, tallrike skarpe svinger, islagte og oppbløtte veier samt snødrev og tåke begrenser hastigheten,» skriver den tyske oberstløytnanten blant annet.

Som det uttrykkes av redaktørene, møtte tyskerne også «en oppfinnsom gjeng med norske soldater».

Den norske obersten Morten Kolbjørnsen har kommentert rapporten og finner den meget interessant. Han slår fast at den «tar fram en rekke problemstillinger som nærmest er tidløse taktikkutfordringer i forbindelse med den pansrede strid