Den ubøyelige

«En prest og en plage» burde gått tre skritt nærmere sin kompromissløse hovedperson. Den fascinerer likevel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: «Er det galskap å gjøre som jeg gjør?» Spørsmålet stilles ut i luften av den aldrende Børre Knudsen i «En prest og en plage». Dokumentaren blir et gløtt inn i sinnet til en mann som ser på samfunnet rundt seg, det samme som andre nordmenn lever i, og konkluderer med at en av dem må være forrykte: Verden eller ham. Historien fascinerer. Filmen kunne fascinert enda mer.

Ekko av Brand Det dreier seg så klart om kampen mot selvbestemt abort, som Knudsen har viet sitt liv til, i altoppslukende grad. Kona Ragnhild, som var enig med ham i sak, forstod ikke hvorfor de måtte ta kampen alene og var nær ved å forlate ham. Den voksne datteren Kjersti ser på ham med kamuflert sinne, og spør hvorfor det aldri betydde noe hvordan hun og søsknene hadde det, hvorfor de aldri fikk bedre svar enn at det var «nødvendig».

For faren er det enkelt: Hvis det som avgjør om barnet i mors liv skal få leve, er om det er ønsket eller ikke, så er samfunnet blitt totalitært, nazistisk. Det er et stringent og rent resonnement for den som ikke kan eller vil ta innover seg hvordan verden i realiteten fungerer. Det er ekko av Brand i regissør Fridtjof Kjærengs portrett.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer