Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den uglade enke

Vellykket beskjæring av John Irving-roman.

FILM: Tod Williams har brukt den første tredjedelen av John Irvings roman «A Widow for One Year» (1998) til å lage et kammerspill om en sønderknust familie, og har tydeliggjort essensen i Irvings mer utflytende historie.

Fristende

Filmens store styrke er valget av Jeff Bridges i rollen som familiefaren Ted Cole. Bridges utfyller hele den mangefasetterte og typiske Irving-figuren: sårbar drittsekk, alkoholisert barnebokforfatter, kjærlig far og utro ektemann, selvopptatt kunstner i Nerdrum-kjortel og uhyre språkbevisst skribent i en og samme person.

Det er lett å se at filmmakere føler seg fristet av John Irvings romaner, der eksentriske personer hopper ut mellom bokpermene og evner å fengsle et massepublikum i krysninger mellom komedie og melodrama. Mange har prøvd seg, med vekslende resultat. Personlig regner jeg Lasse Hallströms filmatisering av «Siderhusreglene» som det hittil mest vellykte forsøket. Filmen innkasserte en Oscar for beste manus basert på bok - til John Irving selv - i 2000.

Denne gangen er det regissøren, Tod Williams, som har skrevet manuset. Man må umiddelbart bare tro at det har vært et heldig grep, for Irving hadde neppe klart å «kill his darlings» med så treffsikker kniv.

Ruth, som er hovedpersonen i romanen, er i «The Door in the Floor» bare et fireårig barn (Elle Fanning). Det betyr at filmen utelukkende foregår i løpet av noen korte sommeruker, som likevel er lange nok til at den 16-årige studenten Eddie O\'Hare (Jon Foster) rekker å ligge med Ruths mor, Marion (Kim Basinger), 60 ganger. Før han kom med ferja til østre Long Island og sommerjobben som assistent hos Ted, var han jomfru.

Mausoleum

Huset der Ted og Marion knapt veksler ord, og der Ruth vokser opp med farens eventyrbøker, er vakkert og sandblåst på overflaten. Innvendig er det et mausoleum der veggene er tapetsert med fotografier av parets to sønner, Tommy og Timmy, som døde før Ruth ble født. Ruth kan historiene i hvert bilde. Hele det skrantende ekteskapet hviler på disse pålene av død, sorg, skyld og mislykte forsøk på å skape et nytt fundament.

Tenåringsguttene omkom i en bilulykke. Retningsviserens tikkende pil på dashbordet går igjen flere ganger i filmen som påminnelse om hvorfor Ted og Marion styrer unna hverandres smertefulle nærhet. Marion forfører Eddie, kanskje fordi han minner om eldstesønnen; Ted lokker til seg rike nabofruer som han først bruker som modell når han tegner, og siden fornedrer på det usleste.

Skrivekunst

Ved siden av å være en film om et ekteskapshavari og en unggutts bråmodning, er «The Door in the Floor» en historie om å skrive. Når Ted i forbifarten innvier sin assistent Eddie i litterære knep, er det som å høre John Irving selv reflektere over setninger av typen «lyden av noen som prøver å ikke lage en lyd». Man spisser ørene.

Filmens tittel refererer til en av Teds barnebøker, og gjenspeiles filmatisk med frekk enkelhet i sluttscenen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media