Den uhyrlige urmakeren

BOK: En urmaker kan være den som styrer det hele, for eksempel Gud. Som litterær figur er urmakeren en makt som trekker i våre livstråder, og er så allmektig at han ikke er helt til å stole på.

En slik urmaker representerer en mekanisk fornuft, men samtidig noe vilkårlig og derfor tyrannisk.

Gjøkur

Urmakeren Pisani lager en type gjøkur med levende fugler, paradisfugler. Han ribber svingfjærene av dem slik at de ikke kan fly sin vei, og plasserer dem inn i sine klokkeinnretninger. Fra bakrommet styrer han dem alle. Han kan sette tidsfarten opp i et drepende tempo, eller få tida til å stå endeløst stille.

Frode Gryttens bok er tilegnet Ken Kesey, forfatteren av boka som ble til den kjente filmen «Gjøkeredet». Tilegnelsen indikerer at Pisani kan være en mer jordisk gud, for eksempel en institusjonsbestyrer. Teksten støttes av utmerkede illustrasjoner av Birgitta Sondresen, hovedsakelig i svart-hvitt.

Friheten

Historien handler om hvordan en ny fugl ankommer klokkemakeriet, starter og gjennomfører et opprør mot urmakeren for å vinne friheten tilbake. Den handler også om det å klekke ut et opprør som vokser opphavsmennene over hodet: en revolusjonserfaring. Formen er kunsteventyrets, med H.C. Andersen som en ikke altfor fjern sammenlikning.

Her er lag av intellektuelt stoff som stikker seg mer og mindre markant fram underveis og gjør boka til en allaldersbok. Det kritiske spørsmålet er om fortellingen fungerer i seg selv, uavhengig av mulige assosiasjoner og fortolkninger. Den fungerer nokså godt, blant annet er typegalleriet blant paradisfuglene og spillet mellom dem særdeles vitalt. Grytten er velformulert og klar i språket. Likevel tar ikke denne fortellingen av. Både Pisani som karakter og den perverse forretningsvirksomheten han bedriver, gjør et så vidt konstruert inntrykk at fortellingen ikke skaper den store henførelsen. Men de underliggende betydningene vekker både ubehag og uro.