Den umulige psykiatrien

Et hjerte lar seg ikke transplantere på ti minutter! Et plaget sinn lar seg ikke reparere på noen timer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

STORE TALL forvirrer. Milliarder av kroner som bevilges til psykiatrien forteller ikke mye. Ikke annet enn at politikerne tror de avhjelper noe av alle de mangler det psykiske helsevern så ofte demonstrerer. Men når vi får vite at hver enkelt pasient i gjennomsnitt avspises med 7 timers poliklinisk behandling ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) i Norge, forstår vi mer. Vi forstår at 7 timers terapi ikke er nok. Ikke nok tid til å behandle en eneste pasient forsvarlig selv om pasient og terapeut kan samarbeide. Hvis Staten sa til en hjertekirurg følgende: «En hjertetransplantasjon? Ja visst. Du får 10 minutter på deg. Mer betaler vi ikke for!» Hva ville skjedd da? Ikke vet jeg, men trolig ville ingen finne på noe så tåpelig, pasientene ville aldri søkt hjelp, de ansatte på de kirurgiske klinikker ville streiket, og de ansvarlige politikere ville måtte se seg om etter en annen jobb. Slik er det ikke i psykiatrien. Her bevilges det milliarder til - ingenting.

LA MEG TA et eksempel: Pasienten K, som er en 56 år gammel mann, ansatt i et forsikringsselskap, har helt siden ungdommen lidd av mindreverdighetsfølelse. Han kjenner seg udugelig, engstelig, redd og tidvis så trist at han ikke går på jobb. Fastlegen har prøvd antidepressiva, uten effekt. Hun er redd uføretrygd blir den eneste løsningen. Derfor sendes denne pasienten til det lokale distriktspsykiatriske senter (DPS) der eksperthjelp venter. Tror pasienten. Tror fastlegen. Tror politikerne. Tror de fleste av oss.Det tar en trenet spesialist i psykiatri i hvert fall 3 timer før han eller hun får en rimelig oversikt over hva problemene egentlig består i, hvordan denne mannen har det hjemme, hans barndom, hans forhold til foreldre, søsken, hustru, barn og arbeidsplass. Hans interesser, sykehistorie, selvbilde, økonomiske forhold, utdannelse, interesser, gleder og sorger. Men for å få tak i de data som enhver behandler trenger for å kunne hjelpe sin pasient, er det nødvendig at pasienten føler tillit til den han skal åpne sine innerste tanker og følelser overfor. Hvor lang tid tar det å etablere tillit? I det minste tre timer. Hvis det overhodet lar seg gjøre i en atmosfære der pasienten vet at han til sammen får 7 timer til rådighet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer