VANT PRESIDENTVALGET: Emmanuel Macron ble valgt til president i Frankrike med mer enn 65 prosent av stemmene. Her er seierstalen. Video: CNN Vis mer

President-valget i Frankrike

Den unge og raske Macron inntar Elysée

Emmanuel Macron er valgt til president i Frankrike med mer enn 65 prosent av stemmene, en større seier enn ventet. Men mandatet er ikke like sterkt som det ser ut.

Kommentar

Mange av de som stemte på Emmanuel Macron, stemte egentlig mot Marine Le Pen. Valgdeltakelsen var lav; 25,5 prosent av velgerne stemte ikke, det høyeste tallet for valgskulk etter 1969. I tillegg stemte 8 prosent av velgerne, 12 prosent av de som avga stemme, blankt eller ugyldig. Det er den høyeste andelen i noe valg. Mange av disse er velgere på venstresida som ikke kunne få seg til å stemme på noen av de to, men ikke bare.

Ytre høyre gjorde et historisk godt valg. Marine Le Pen fikk mer enn 34 prosent av stemmene. Men i Nasjonal Front (FN) hadde mange satt grensa for et godt valg ved 40 prosent. Derfor har utfallet en skuffende bismak.

Jean-Luc Mélenchon fra valgforbundet Det Opprørske Frankrike på ytre venstre frydet seg over utfallet for FN. Marine Le Pen kom på tredje plass, sa han, etter Macron og de som enten ikke stemte eller stemte blankt.

De franske velgerne har med dette sagt et overveldende ja til EU og euro. Det europeiske samarbeidet var et av hovedpunktene for Macron i valgkampen. Naturligvis er lederne i EU og i de fleste andre medlemslandene både lettede og glade over hans seier. Frankrike har fått en brennende europeer som president. Men han leder et opprørt folk. Det franske valget gjentar et budskap som EU har fått mange ganger i det siste: Politikken kan ikke fortsette som før. Macrons seier lover godt for samarbeidet mellom Frankrike og Tyskland, noe som alltid har vært livgivende for EU. Euroen steg straks i verdi da seieren var klar. Børsen i Paris tok denne uka seieren på forskudd og endte med en alle tiders topp.

Det overfladisk sterke mandatet som velgerne har gitt Macron, er altså delvis avgitt motvillig og det spriker. De velgerne til Jean-Luc Mélenchon som har stemt på Macron kreve at han lytter på deres klagemål. De velgerne til konservative François Fillon som har stemt på Macron, vil kreve at han lytter til Frankrikes konservative hjerte.

Legitimiteten fra valget kan derfor bli mer kortvarig enn vanlig. Ansvaret er stort. Han må lykkes, først og fremst sosialt og økonomisk. Opprørene blant velgerne både til venstre og høyre næres av forgjengernes mislykkede politikk. Macon må få til politiske forlik til begge poliske sider og ikke la seg lamme av krysspress.

I sin første tale etter seieren lovte Macron å arbeide for å samle Frankrike.

- Jeg erkjenner at det er tvil, sinne og utrygghet i det franske folket. Jeg vil tjene mitt land med ydmykhet for å bøte på dette og hindre den splittelsen som er så ødeleggende for landet vårt, sa Macron.

Foran seg har han også et sterkt ytre høyre. Le Pen lovte å utgjøre den viktigste opposisjonen til hans politikk. FN har gjort framgang i valg etter valg fra 1988, med bare en liten nedtur i 2007. Nesten 11 millioner velgere stemte på Le Pen denne søndagen.

Den første styrkeprøven kommer snart, i valget til Nasjonalforsamlinga 11. og 18. juni. Macrons parti, En Marche! er ennå ganske uferdig. De som stiller opp for partiet rundt om i landet er mange svært uprøvde. Macron er nødt til å skaffe seg et parlamentarisk flertall for å få gjennomført sin politikk. Presidenten utnevner statsministeren, men statsministeren må få tillit fra et flertall av de folkevalgte. Macron må derfor være politisk samlende og få med seg andre partier for å skape et flertall for sin politikk. Ellers blir han bastet og bundet av de folkevalgte.

Dette valget blir også avgjørende for Le Pen og FN. Det er i Nasjonalforsamlinga Le Pen må oppfylle målet om å bli den viktigste opposisjonen til Macron. Det blir ikke lett, og FN har aldri fått det til. Det velges en utsending til Nasjonalforsamlinga i hver krets i to valgomganger, som i president-valget. I andre valgomgang pleier de andre partiene å samle seg i «republikansk front» mot FN. FN må derfor oppnå mer enn halvparten av stemmene i en krets for å vinne et sete.

Macron blir den yngste presidenten i Republikken, 39 år gammel. Men han er også den mest uerfarne. To år før han vant president-valget var han helt ukjent for de fleste. Det er en utrolig kort og rask politisk vei til Elysée-palasset.

Han kom inn på dette under en folkefest utenfor museet Louvre i Paris på seierskvelden.

- Frankrike har vunnet! Det vi har gjort i dag og de siste månedene kan ikke sammenlignes med noe. Alle sa det var umulig, men de visste ikke noe om Frankrike, sa Macron da han takket den feirende folkemassen utenfor Louvre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.