SYNDEBUKK: Nigerianske prostituerte har blitt anklaget for å ødelegge for andre prostituerte, vanlige afrikanske kvinner og for norske menn, skriver forfatteren. Foto: Espen Røst
SYNDEBUKK: Nigerianske prostituerte har blitt anklaget for å ødelegge for andre prostituerte, vanlige afrikanske kvinner og for norske menn, skriver forfatteren. Foto: Espen RøstVis mer

Den unorske prostitusjonen

De nigerianske prostituerte solgte sex på feil måte, derfor grep det norske samfunnet inn.

Selv om nigerianske kvinner som selger sex fortsatt nevnes i norske medier, er den intense diskusjonen om dem over. Med forbudet mot kjøp av sex har politiet overvåket gateprostitusjonen tett de siste ukene, og de nigerianske kvinnene ble de første som reiste videre på grunn av frykten for færre kunder og politiets tilstedeværelse og dokumentsjekk. Det norske samfunnet tar tydelig avstand fra prostitusjon, og har gjort det i flere tiår. Det er likevel noen interessante variasjoner i hva ved prostitusjonen som framstilles som problemet: Hvordan årsakene til prostitusjon framstilles og partene i prostitusjonen beskrives, har konsekvenser for hvilke politiske alternativer som synes å være rimelige og som er politisk mulige.

Diskusjoner om hvordan vi bør gripe inn for å redusere prostitusjon har fulgt to spor de siste åra. For det første har det foregått diskusjoner om å kriminalisere det å kjøpe sex og for det andre har det foregått diskusjoner i Oslo om hvorvidt man bør gjøre det forbudt å selge sex på «sjenerende» måter. Den nasjonale diskusjonen om forbud mot sexkjøp bygget på en forståelse av problemet med prostitusjon som fikk stor gjennomslagskraft. Et generelt forbud mot det å kjøpe sex ble framstilt som nødvendig fordi denne etterspørselen skaper et marked for menneskehandel, og fordi prostitusjon er uverdig for samfunnet og skadelig for den som selger sex. Det var likevel ikke hvilke som helst kvinner som ble brukt som eksempler, og norske kvinners prostitusjon ble i liten grad trukket inn. Menns prostitusjon var ikke viktig i det hele tatt. Målet med loven var å ramme etterspørselssiden for menneskehandel og å formidle til norske menn at det ikke er akseptabelt å utnytte den globale urettferdigheten som gjør noen kvinner tilgjengelige i prostitusjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Parallelt med denne diskusjonen hvor kvinner som selger sex er ofre for utnytting av menneskehandlere og kunder, ble problemet med nigerianske kvinners prostitusjon i de store byene framstilt som kvinnene selv fordi deres tilstedeværelse og oppførsel skadet andre. For det første framstilles denne prostitusjonen som skadelig for Norges omdømme og folks trivsel fordi kvinnene solgte sex på feil steder, slik som på Karl Johan og Torgalmenningen. Lokalpolitikere, turistnæringen og lokalt næringsliv var viktige aktører. Det var ikke bare det at nigerianske kvinner solgte sex utenfor de tradisjonelle prostitusjonsområdene som ble framstilt som problemet, det var også det at kvinnenes oppførsel seg feil fordi de var pågående og grove, og fordi de henvendte seg til «hvem som helst», ikke bare menn som oppsøkte prostitusjonen ved å kjøre eller gå rundt i visse gater. Nigerianske kvinner tok prostitusjonen ut av de bakgatene, og inn i offentligheten, og de tok den bort fra en subkultur der folk befinner seg fordi de er aktører i prostitusjonen, til steder der også andre grupper ferdes.

For det andre ble denne prostitusjonen framstilt som skadelig for «vanlige» menn, slik som «familiefedre». Mannlige journalister og politikere fortalte levende om hvordan de ble gjort til objekter av de nigerianske kvinnenes tilnærminger. De opplevde seg også rammet av prostitusjonsstigmaet: Når kvinner tilbød dem sex foran andre på Karl Johan, opplevde de seg mistenkeliggjort som mulige «horekunder». For det tredje framstilles nigerianske kvinners prostitusjon som noe som står i veien for andre kvinners frihet og lykke. Andre kvinner som selger sex kunne fortelle at de nigerianske kvinnene ødela markedet for dem fordi de har andre priser og grenser enn europeiske kvinner, og ikke-prostituerte kvinner med afrikansk utseende ble utsatt for trakassering fordi de ble blandet sammen med prostituerte. I forbindelse med den sistnevnte gruppas problemer, har det også vært flere som har tatt til orde for å jage nigerianske prostituerte for å løse problemet.

Dette gjenspeiler
selvfølgelig reelle problemer, men spørsmålet jeg stiller er hvorfor de nigerianske kvinnene fikk skylden for dette, i og med at den nasjonale forståelsen av prostitusjon er at de som selger sex ikke har ansvar for det de gjør. I kriminaliseringsdiskusjonene var nettopp kvinnenes manglende frihet til å bestemme selv, både på grunn av menneskehandel og fattigdom, viktig, og loven skulle frita kvinnene helt for ansvaret gjennom å ansvarliggjøre kjøperne. Jeg vil hevde at dette ble mulig fordi de siste åras fokus på de nigerianske kvinnenes annerledeshet legitimerte krav om at de skulle behandles annerledes enn andre kvinner som selger sex.

Norske kvinners prostitusjon har i liten grad vært utgangspunkt for ønsket om rettslig endring; den foregår tilsynelatende ikke på måter som gjør det nødvendig å gripe inn. Gjennom dette normaliseres den «norske» prostitusjonen fordi kvinnene der ikke trenger beskyttelse eller oppdragelse. Norske kvinner som selger sex framstår som frie og anstendige. Opp gjennom historien sett flere eksempler på at prostitusjonslovgivning brukes selektivt fordi det er noen deler av markedet man definerer som et problem, mens man lar andre deler være i fred, og jeg vil hevde at vi de siste åra har sett framveksten av et viktig skille mellom «norsk» og «unorsk» prostitusjon.

• Dette innlegget er basert på et bokkapittel i boka Norske seksualiteter redigert av Wencke Mühleisen og Åse Røthing som ble
lansert i går.