FINANSABKROBATIKKENS MOTVEKT: «Hver gang finanskapitalen tjener sine penger på spekulative aktiviteter, på å by opp prisene på det som allerede er produsert istedenfor å finansiere ny produksjon, da er det på tide å gjenoppdage Thorstein Veblen. En slik tid er nå», skriver kronikkforfatteren om den norsk-amerikanske økonomen. Illustrasjonsfoto: Krister Sørbø / NTB Scanpix
FINANSABKROBATIKKENS MOTVEKT: «Hver gang finanskapitalen tjener sine penger på spekulative aktiviteter, på å by opp prisene på det som allerede er produsert istedenfor å finansiere ny produksjon, da er det på tide å gjenoppdage Thorstein Veblen. En slik tid er nå», skriver kronikkforfatteren om den norsk-amerikanske økonomen. Illustrasjonsfoto: Krister Sørbø / NTB ScanpixVis mer

Den uproduktive klasse

Som interessen for paraplyer er størst når man trenger dem mot regn, er interessen for Thorstein Veblen størst når folk trenger beskyttelse fra en kapitalisme i krise.

Debattinnlegg

En tidlig maidag i 1847 forlot et ungt ektepar - Thomas Andersen Veblen og Kari Torsteinsdatter Bunde - sitt hjem i Høre i Valdres for å emigrere til Amerika. Han var 29 år og hun 22, og de var vokst opp som naboer. De hadde nettopp tapt en strid om odelsrett, og under en uke før de reiste hadde de begravet sin førstefødte, som bare ble et år gammel. I USA fikk de elleve barn. Et av dem - Thorstein Bunde Veblen (1857- 1929) - ble USAs mest berømte økonom. Ingen annen amerikansk økonom er det skrevet så mange doktorgrader om og få andre økonomers bøker er kommet i så mange opplag. Men interessen for hans arbeider går i bølger. Boka «Den uproduktive klasse», som nå kommer i ny norsk utgave, gjorde Veblen berømt nesten over natta i 1899. Da han døde 30 år etter, var han nesten glemt. Men i 1934, bare fem år seinere - da depresjonen han hadde forutsett var på sitt dypeste - ble han på ny genierklært.

At interessen for Veblen går i bølger har en god forklaring. På samme måte som interessen for paraplyer er størst når man trenger dem for å beskytte seg mot regn, er interessen for Veblen størst når folk trenger beskyttelse fra en kapitalisme i krise og den sosiale nød systemet da fører med seg. Derfor er hans arbeider - som dagens direktør ved London School of Economics, Craig Calhoun, sier - til stor hjelp for å forstå vår tids problemer i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Den uproduktive klasse» ble skrevet i en brytningstid i USAs historie. Mot slutten av 1800-tallet preget sosialdarwinismen Herbert Spencer (1820- 1903) sterkt tidsånden både i England og USA. 1890-tallets USA var preget av kampen mot de store trustene (monopolene), som US Steel og Standard Oil, og mot en stadig større konsentrasjon av økonomisk makt generelt, i en tid da finanskrisene var stadig hyppigere. Spencers holdning var at det «frie» marked og Adam Smiths «usynlige hånd» skapte store økonomiske forskjeller, men slik skulle det være: det var slik naturen ville ha det og det var lønn som fortjent. Det var naturens utvelgelsesmekanismer som gjorde noen fattige, og ofrene for fattigdom hadde seg selv å takke for sin elendighet. Herbert Spencer er i dag mest kjent for uttrykket «de sterkestes overlevelse».

Motstanden mot Spencers verdensbilde vokste i USA på 1890-tallet. Inntil slutten av 1890-tallet var det gratis land å få vestover for alle som ikke var fornøyde med lønnen i industrien. Men da dette grenselandet - the Frontier i amerikansk historie - hadde nådd Stillehavet meldte «det sosiale spørsmål», Die Soziale Frage, som dominerte datidas politikk i Tyskland, seg også i USA. Panikken den 5. mai 1893, som skapte den verste finanskrisen USA til da hadde opplevd, bidro også.

Mange av immigrantene fra Europa følte at demokratiet i USA var truet. De fleste hadde reist fra et føydalt Europa, der land og makt var i hendene på en liten overklasse, og de oppfattet at USA nå var i ferd med å utvikle seg i samme retning, med den forskjell at overklassens makt var basert på eiendomsrett til industri og jernbaner, ikke til land slik det tradisjonelt var i Europa. Dette var ikke demokrati, folkestyre, men plutokrati, pengevelde, mente mange, også politikere.

«Den uproduktive klasse» ble den kanskje viktigste brikken i et kulturelt opprør som på et vis siviliserte kapitalismen i USA, og brakte trustene under kontroll. Flere andre bøker trakk i samme retning: I 1895 skrev et medlem av Representantenes hus, Milford Wriarson Howard, boka «Det amerikanske pengeveldet» (The American Plutocracy) og journalisten Ida Tarbell skrev «The History of the Standard Oil Company» i 1904. President Theodore Roosevelt var ikke begeistret for romanforfatteren Upton Sinclair, men var så bekymret over det han skrev at han i 1906 rekvirerte en kopi av korrekturen til «The Jungle» for å lese før boka kom ut. En ny og enda større finanskrise i 1907 overbeviste folk om at kapitalismens eksesser måtte styres.

Det ble langsomt skapt et ideologisk, kulturelt, og sosialt tideverv i USA. Antitrustlover vedtatt i 1890 og 1914 begrenset etter hvert den «frie» konkurransens monopolmakt, og en lov i 1913 ga USA en sentralbank. Produksjonsmonopolene var stykket opp i biter og finanskapitalen var kommet under kontroll så det ble slutt på de hyppige finanskrisene. Kapitalismen var blitt sivilisert til fordel for folk flest. I 1929 var denne jobben gjort, og Veblen kunne glemmes.

Da krisen kom kort etter Veblens død oppdaget folk at jobben måtte gjøres på nytt, og i det økonomiske bunnåret 1934 ble han igjen hentet fram.

Den samme siviliseringsprosessen gjentok seg etter krisen i 1929. Glass-Steagall-loven fra 1933 sørget for at bankvesenet bare kunne tjene penger på transaksjoner som tjente fellesskapet. Året etter, i 1934, fikk USA en «Communication Act» som sørget for et spredt eierskap av medier, aviser og radio. I 1999, på Bill Clintons vakt, ble Glass-Steagall-loven opphevet, samtidig som Communication Act var vannet ut så et fåmannsvelde kunne kontrollere det meste av USAs offentlige medier. Igjen er tiden inne til å sivilisere kapitalismen for å redusere både spekulasjon, arbeidsløshet og sosial nød. At Veblens Den uproduktive klasse i 2011 kom i nye utgaver både på russisk og kinesisk bekrefter hans allmenne appell i dagens globale kapitalisme.

Hver gang de uproduktive kreftene tar overhånd i kapitalismen er det på tide å gjenoppdage Veblen. Hver gang finanskapitalen tjener sine penger på spekulative aktiviteter, på å by opp prisene på det som allerede er produsert istedenfor å finansiere ny produksjon; hver gang finanskapitalen har kastet oss ut i finanskriser med stigende arbeidsløshet og sosial nød; hver gang produksjonskapitalen tjener sine penger på å begrense konkurranse gjennom truster og monopoler og på å holde liv i gammel teknologi gjennom å sabotere ny teknologi, istedenfor å tjene penger på nye innovasjoner, da er det på tide å gjenoppdage Thorstein Veblen. En slik tid er nå.

I dag kommer en nyutgivelse av Thorstein Veblens «Den uproduktive klasse» ut på Res Publica forlag, med forord av Erik S. Reinert.