DEBATT

Den uproduktive klasse

Som interessen for paraplyer er størst når man trenger dem mot regn, er interessen for Thorstein Veblen størst når folk trenger beskyttelse fra en kapitalisme i krise.

FINANSABKROBATIKKENS MOTVEKT: «Hver gang finanskapitalen tjener sine penger på spekulative aktiviteter, på å by opp prisene på det som allerede er produsert istedenfor å finansiere ny produksjon, da er det på tide å gjenoppdage Thorstein Veblen. En slik tid er nå», skriver kronikkforfatteren om den norsk-amerikanske økonomen. Illustrasjonsfoto: Krister Sørbø / NTB Scanpix
FINANSABKROBATIKKENS MOTVEKT: «Hver gang finanskapitalen tjener sine penger på spekulative aktiviteter, på å by opp prisene på det som allerede er produsert istedenfor å finansiere ny produksjon, da er det på tide å gjenoppdage Thorstein Veblen. En slik tid er nå», skriver kronikkforfatteren om den norsk-amerikanske økonomen. Illustrasjonsfoto: Krister Sørbø / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

En tidlig maidag i 1847 forlot et ungt ektepar - Thomas Andersen Veblen og Kari Torsteinsdatter Bunde - sitt hjem i Høre i Valdres for å emigrere til Amerika. Han var 29 år og hun 22, og de var vokst opp som naboer. De hadde nettopp tapt en strid om odelsrett, og under en uke før de reiste hadde de begravet sin førstefødte, som bare ble et år gammel. I USA fikk de elleve barn. Et av dem - Thorstein Bunde Veblen (1857- 1929) - ble USAs mest berømte økonom. Ingen annen amerikansk økonom er det skrevet så mange doktorgrader om og få andre økonomers bøker er kommet i så mange opplag. Men interessen for hans arbeider går i bølger. Boka «Den uproduktive klasse», som nå kommer i ny norsk utgave, gjorde Veblen berømt nesten over natta i 1899. Da han døde 30 år etter, var han nesten glemt. Men i 1934, bare fem år seinere - da depresjonen han hadde forutsett var på sitt dypeste - ble han på ny genierklært.

At interessen for Veblen går i bølger har en god forklaring. På samme måte som interessen for paraplyer er størst når man trenger dem for å beskytte seg mot regn, er interessen for Veblen størst når folk trenger beskyttelse fra en kapitalisme i krise og den sosiale nød systemet da fører med seg. Derfor er hans arbeider - som dagens direktør ved London School of Economics, Craig Calhoun, sier - til stor hjelp for å forstå vår tids problemer i dag.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer